Kirkens syn på sykdom i middelalderen

Kongen sendte i 1277 donasjonsbrev på tomt til Nidaros kirkes spital. Det religiøse synet i denne perioden var at alle syke og omsorgstrengende var Guds særlige venner. Dette synet er basert på Matteus-evangeliet kapittel 25.

Senere ble det satt større fokus på et annet Bibelsted: beretningen om Adam og Eva i det gamle testamentet og synet på sykdom som Guds kollektive straff for synd. Dette var en vanlig forklaring på sykdommer som pest. Sykdom kunne også være en straff fra Gud til enkeltpersoner, og reformatoren Calvin innledet på 1500-tallet et opprør mot den katolske skikken med å dele ut almisser til alle trengende uten å spørre seg om de trengte hjelp. På 1600-tallet ble det dermed et skille mellom de verdige trengende som fortjente støtte, og de uverdige trengende som fortjente straff.

Relaterte artikler