Spedbarnstell på E. C. Dahl Stiftelse (Ingressbilde)

spedbarnsstell

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fødsel - fra hjem til institusjon

Før 1900 foregikk fødslene i hjemmet. Etter dette ble det mer og mer vanlig å føde i institusjoner og på fødehjem, og etter 2.verdenskrig foregikk de aller fleste fødslene der.

Det er vanskelig å si noe om hvordan det føltes for kvinnene å stadig føde barn som ikke vokste opp. Men noen av de kroppslige følgene det fikk, går det an å si noe om. Fødsler var forbundet med fare for kvinnene selv. Det var mange som døde i barselseng dersom det oppstod komplikasjoner under fødselen.

Fødslene foregikk fram til 1900-tallet alltid i hjemmet. Dette var en selvfølge i ei tid da sykehus mest var for fattigfolk. Fødeinstitusjonene i Europa hadde store dødstall før Semmelweiss oppdaget at hygiene var viktig for å unngå barselfeber. I Norge førte disse oppdagelsene til at leger og jordmødre fra 1870-åra la vekt på hygiene.

For hjemmefødsel gjorde barselkvinnene avtaler med den jordmora de ønsket hjelp av på forhånd. I tillegg til jordmor var det vanlig at andre kvinner var til stede ved fødselen. Disse kunne være til hjelp for jordmora, til trøst for hun som fødte og som vitner dersom noe gikk galt. De kunne også bli lært opp som fødselshjelpere.

Det var vanlig å føde sittende. Stadsjordmora, det vil si ei jordmor i byen,  hadde vanligvis med seg en fødestol. Lenger ut på 1800-tallet ble det klaget på at jordmødre ville at kvinnene skulle ligge på rygg i senga og føde.

Rift og skader var vanlig, særlig uten kyndig jordmor til stede. Disse skadene ble overlatt til å gro sammen av seg selv; det var først omkring 1880 at jordmødrene begynte å sy rifter.

For ugifte kvinner og fattige var det vanskelig å sørge for en trygg og forsvarlig fødsel. Enkelte Jordmødre begynte å ta imot barselkvinner hjemme hos seg. Der kunne de føde og så bli værende der for pleie i barseltida. I Trondheim hadde jordmor Valentine Smith i 1898 fire sengeplasser for dette formålet. I 1906 ble 13 barn født på hennes fødehjem. I 1908 ble hun ansatt som forstanderinne på det nyoppstartede E.C. Dahls stiftelse hvor hun kom til å jobbe i 30 år. E.C. Dahls stiftelse ble opprettet for å skaffe ”fattige fødende Kvinder frit Ophold og Pleie under deres Barselfærd”. Allerede i 1909 fødte 20 % av Trondheims barselkvinner i Stiftelsen, etter 2. verdenskrig og fram til 1970 da fødeavdelingen ved Regionsykehuset ble opprettet, fødte nesten alle her. Stiftelsen ble nedlagt i 1984.

Det har vært få i Norge som har gått tilbake til hjemmefødsler, noe som har blitt mer populært i f.eks. Danmark og USA. Prinsesse Märtha Louise valgte hjemmefødsel da hun fødte sin 2. datter, Leah Isadora 8.april 2005. Märtha Louises valg skapte debatt.