Scannete bilder fra Sverresborg 020.jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Kopper var en epidemisk sykdom som særlig angrep barn. Man visste at dette var en sykdom som man kun fikk en gang i løpet av livet, så for å dempe sykdommen forsøkte man å overføre koppemateriale fra et smittet menneske til et friskt gjennom et riss i armen. Denne personen fikk da sykdommen, men i en mildere variant, og var etter dette immun for resten av livet. Metoden ble kalt inokulasjon eller innpoding, og i Norge ble den først prøvd ut i Trøndelag. Den første som prøvde dette, var kirurgen Georg Wasmuth som inokulerte sin ett og et halvt år gamle sønn med godt resultat. Etter det reiste han rundt i Trøndelag og inokulerte ca. 80 barn. Bivirkningene var sterke, og av disse barna døde to, og flere ble alvorlig syke. Metoden var for risikofylt, og man måtte finne en ny metode.
 
Man begynte da å innpode med ufarlige kukopper, og dette var effektivt og ble en utbredt metode. Metoden kaltes vaksinering, etter vacca som betyr ku. Alle barn skulle vaksineres og få attest på dette, og prestene skulle være kontrollører.

Det var ikke bare leger som vaksinerte, men også prester, lærere, jordmødre og "forstandige bønder" kunne autoriseres til dette. Før 1813 var det tre vaksinatører i Nordre Trondhjems amt og seks i Søndre Trondhjems amt, i 1827 hadde tallene steget med henholdsvis 48 og 47.

Vaksineringen virket, og de omfattende koppeepidemiene forsvant. Dette betydde likevel ikke at epidemiene forsvant; utover 1800-tallet var det flere epidemier av difteri, tyfoidfeber og kolera i Trøndelag.

Kilder