Rottefelle

(Trykk på bildet for full størrelse)

Pesten kom med skip

Hører til Pest

Mannedauden ble en av de mer skjellsettende begivenheter i landets historie, det viser også det faktum at peståret ble et referansepunkt i tidsregningen. I 1396 var det tvist om gården Landstad i Verdalen, og vitnet Erik Bårdsson gjentok opplysninger som hans far hadde gitt ham 26 år før "store doudhan".

Et skip fra England
De islandske annaler ved å fortelle at pesten først kom til Bergen i 1349 med et skip fra England.  En del av lasten ble ført i land før folkene om bord døde. Videre heter det: "Og ikke før kom godset opp i byen fra dette skipet, straks døde byfolket. Så for sotten over hele Norge og ødet slik at det knapt levde en tredjedel etter av folk i landet."

Vi må imidlertid nærme oss disse opplysningene med en kritisk innstilling. Det kan være at pesten kom til Østlandet før det kom til Bergen. Ut i fra det man vet om pestens spredning er det likevel fullt mulig at pesten kom til Bergen med et skip fra en øst-engelsk havn i begynnelsen av september 1349. Skip fra England var gjerne lastet med kornvarer og tøyer av ull, noe som gjorde at skipene var populære tilholdssteder for rotter.

Sannsynligvis kom også pesten til Trondheim sjøveien, men om smittekilden kom direkte fra England eller via Bergen er ikke godt å si. Testamentene som ble satt opp i Trondheim, indikerer at pesten ikke kan ha kommet stort senere til Trondheim enn til Bergen.

Pesten spredte seg raskt
Pesten spredte seg også ganske raskt til innlandet. To uker etter at kannike Arnfinn Petersson satte opp sitt testamente i Trondheim, døde Magnhild Åsmundsdotter på Håmar i Vågå av pesten. Hvor lang tid det tok før pesten hadde rast fra seg i Trøndelag vet vi ikke, men vendepunktet kom nok en eller annen gang i 1350.

Når det gjelder annalenes opplysninger om at bare en tredjedel av befolkningen i Norge overlevde, er det et estimat som norske historikere har diskutert nær sagt til alle tider. Det man uten videre kan si er at de islandske annalistene ikke kunne støtte seg på noe samtidig statistisk materiale, det må dreie seg om mer eller mindre kvalifisert gjetning. Det begrensede kildematerialet gir ikke grunnlag for å tallfeste dødeligheten i noen områder i Norge. I England, hvor kildene flyter langt rikere, har man på grunnlag av en rekke lokale undersøkelser kommet til at 30-45 prosent av landets befolkning ble offer for mannedauden.

Fra Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 14-15