Ole Vig (Ingressbilde)

udatert litografi

(Trykk på bildet for full størrelse)

Ole Vig

Ole Vig var en husmannssønn fra Stjørdal som fikk muligheten til å gå på lærerseminaret i Klæbu, og derfra utviklet seg til å bli en forkjemper for folkeskolen og for folkeopplysning. Vig har satt spor etter seg i ettertida til tross for at han ikke levde lenge. Han døde av tuberkulose i 1857, kun 33 år gammel.

Selv om Ole Vig ikke ble eldre enn 33 år, rakk han å gjøre mye for folkeopplysning og for utvikling av skolen. Sosiologen Rune Slagstad omtaler Vig som en av "de nasjonale strateger" i boken ved samme navn. Om Vig kan vi lese at han var "en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati."

Klæbu seminar
Ole Vig ble født 6. februar i 1824 på husmannsplassen Vigemarken i Stjørdal. Da han gikk til konfirmasjonsforberedelse i 1839, så presten i Stjørdalen raskt at Vig var en begavet gutt. Han rådet faren til å sende han til Klæbu seminar, men faren syntes ikke han hadde råd. Dessuten trengte han hjelp på gården. Prost Widerøe ga seg likevel ikke. Han ville gjerne at Vig skulle få muligheten til å gå på seminaret, og han fikk tilslutt gjennomslag i et skolekommisjons- og formannskapsmøte for at Vigs skolegang i Klæbu skulle bekostes mot at han forpliktet seg til i løpet av 10 år å tilbakebetale det ved å virke som lærer i bygda. I 1841 begynte Vig på Klæbu seminar. Han ble betraktet som en stille og beskjeden elev, men han viste sin begavelse og ble uteksaminert i 1843 med karakterene "Meget gode kunnskaper" og "Ualmindelige evner". Vig blir ofte fremhevet som et godt eksempel på at lærerseminarene gjorde at evnerik ungdom fra små kår kunne komme seg opp og fram.

Folkeopplysningsmann
Ole Vig kom etter hvert til å stå sentralt i det nasjonale arbeidet rundt folkeopplysningstanken. Ved 10-årsjubileet for seminaret i Klæbu i 1849 møttes uteksaminerte seminarister og seminarlærere og forsterket båndene seg imellom. Ole Vig var en av foredragsholderne og var svært ettertraktet. Etter dette gikk det slag i slag. I 1850 ble det første stiftslærermøtet avholdt i Trondheim, og Vig ble valgt til sekretær. Han mente at kunnskap og dannelse, fellesskap og kulturopplevelser var det beste grunnlaget for et godt samfunn for alle. I 1851 ble han sekretær i det nystartede "Selskabet til Folkeopplysningens Fremme". Selskapet holdt til i Oslo og var ledet av Hartvig Nissen. I 1852 blir Vig ansvarlig for bladet til selskapet - Folkevennen, og i tillegg startet han selv et månedsblad for lærere i 1853 - Den norske Folkeskole.

Fra 1850 ble altså Vig mer og mer aktiv. Han ivret for bedre lærerutdanning, høyere lærerlønn, lengre skoletid, mer levende opplæring, mer omfattende fagkrets og triveligere skolerom. Slagordet hans var "Oplysning over Livet og for Livet". Ole Vig gjorde et viktig arbeid for å få startet folkehøyskoler i Norge, og selv om den første folkehøyskolen ikke ble åpnet før etter hans død, er det vanlig å regne han som folkehøyskolens far her til lands.

 

Kilder