Demokratisering – museum som formidler av kunnskap, verdier og idealer

Museene skulle på den ene siden samle inn gjenstander for å tjene forskning og undervisning. På den andre siden skulle museene i tråd med opplysningstidens idealer spre kunnskap og dannelse til folket.

Jo nærmere 1900-tallet man kom, jo sterkere ble den romantiske ideologien som hevdet at kulturarven hadde en betydning for nasjonen, noe som igjen legitimerte museenes eksistens. I de norske museene ble kulturarven, representert av antikviteter, oldtidssaker, gårder og folkeminner, stadig viktigere.

Dette var også viktig for Vitenskapsmuseet i Trondheim, da de etablerte sine samlinger. I dag har de arkeologiske samlinger med oldsaker, myntsamlinger, kirkesamlinger, sørsamiske samlinger, etterreformatoriske samlinger og etnografiske samlinger. Man kan hevde at også dette museet bidro til det nasjonale prosjektet, ved å være med på å skape et kulturelt fundament for nasjonalstaten.

Museene er kulturinstitusjoner og skulle ikke bare bidra til å opplyse og kvalifisere borgerne, de skulle også overføre forestillinger, normer, verdier og ideer. I dette ligger en instrumentell oppfatning av museer som samfunnsinstitusjoner. Museene skulle overføre verdiene bak demokratiske og parlamentariske styresett, gjennom å  kvalifisere borgerne til å bli aktive deltakere i politikk og samfunn.

Relaterte artikler