Arbeid for å fremme vitenskap

I Norge fantes ikke noe universitet. Nordmenn som ville utdanne seg til et embete, måtte reise til universitetet i København. Det betydde likevel ikke at det ikke fantes folk med boklige og vitenskapelige interesser i Norge. I Trondheim utviklet det seg i annen halvdel av 1700-tallet et miljø som ble det første institusjonaliserte vitenskapelige senter i Norge.

Biskop Gunnerus
Den sentrale personen i dette miljøet var biskop Gunnerus, som kom til Trondheim i 1758. Hans distrikt omfattet hele det nordenfjelske Norge fra Romsdalen til Finnmark, og han begrenset seg ikke til det religiøse felt. Allerede i hyrdebrevet ved tiltredelsen la han fram et program for vitenskapelige studier. Prestene i distriktet ble oppfordret til å bidra i arbeidet for å fremme vitenskap. Gunnerus var selv en ivrig forsker, og på visitasreisene sine snakket han med prestene om naturen på stedet, dyre- og plantelivet og han hentet med seg eksempler til en naturaliesamling. Bispebåten kunne til tider ha mer karakter av dyrehage enn geistlig transport. Enkelte klaget over at han spurte mer etter "urter, udstoppede fugle, fiske, stenarter og mineraljer" enn etter kirkelige forhold. Dette ble utgangspunktet for den samlingen som seinere utviklet seg til Vitenskapsmuseet.

Det Trondhjemske selskab
Det Trondhjemske selskab ble sitftet i 1760, med Gunnerus,  Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm som kjerne. De begynte raskt å publisere vitenskapelige skrifter i selskapets navn. I 1762 ble det anerkjent av kongen ved at biskopen fikk tillatelse til å sensurere selskapets skrifter før trykking. Ellers skulle alle trykksaker forhåndssensureres i København. I 1767 ble selskapet til Det kongelige norske videnskabers selskab, med arveprins Frederik som kongelig beskytter. Nye medlemmer ble pålagt å betale et innskudd på ti riksdaler, eller tilsvarende i bøker. Etter hvert testamenterte også flere av medlemmene sine boksamlinger til selskapet. Blant disse var Schøning, som også hadde arvet Benjamin Dass' bøker. Dette ble utgangspunktet for den boksamling som seinere utviklet seg til Universitetsbiblioteket i Trondheim.  

Slike vitenskapelige selskaper ble opprettet mange steder i Europa, men dette var det første i Norge, og fikk medlemmer i hele landet. Selskapet var et teng på at den trønderske eliten deltok i en nordeuropeisk boklig felleskultur. Gunnerus selv hadde omfattende erfaring fra universiteter i Europa. En plan var at selskapet skulle være utgangspunktet for et norsk universitet. Det lyktes ikke, men bidro likevel til ønsket om et slikt universitet, selv om det da det kom til realisering i 1811 ble lagt til Kristiania.

Fra Trøndelags Historie, Bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 378-380

Relaterte artikler