karoliner

Foto: Alf Lannerbäck, Försvarsbild

(Trykk på bildet for full størrelse)

General Armfeldts felttog i Trøndelag

Den svenske general Armfeldt hadde ordre fra Karl 12. om å erobre Trondheim. Troppene var samlet tidlig på våren 1718 ved Duved skanse i Jämtland. Planen var et raskt erobringstokt i løpet av noen sommermåneder.

Fullt utrustet hær
Armeen besto av 10 000 mann, dessuten 6791 hester og 2500 levende slaktedyr. Troppene hadde både med seg prester, feltskjærere, dyrepassere, veivisere og feltbøddel. Ved Duved fikk soldatene tildelt mat for seks uker, klær og våpen. Uniformen besto av hatt, blå trøye, skinnbukser, gule strømper, ett par sko, to halstørklær, to par skjorter, ett par hansker og ransel. Kavaleristene hadde også kappe, vest og støvler.

Svenskene rykker fram
Ordren om å rykke inn i Norge kom den 3. august, men avmarsjen ble utsatt nesten to uker på grunn av mangel på utstyr. I mellomtiden brukte soldatene opp en tredjedel av provianten. Angrepsveien gikk gjennom Verdalen, der svenskene raskt tok både Stene og Skånes skanser. Derfra begynte problemene. Armfeldt valgte å gå gjennom uveisomt terreng for å unngå de norske forsvarsstyrkene. I bakkene forbi Langstein fikk armeen store vansker med å forsere det bratte terrenget med hester og kanoner. Planen hadde vært å nå Trondheim i løpet av seks uker. Fem uker etter at de hadde forlatt Duved, var de ennå ikke kommet til Stjørdalen.

Provianteringsproblemer
Det var vanlig at forsørgelsen av soldatene baserte seg på de områdene man rykket gjennom. Slik la soldatene beslag på mesteparten av maten i de områdene som ble erobret. Provianteringen tok mye av soldatenes tid og forsinket framrykkingen. Regn og dårlige veier gjorde at det ble umulig å få fram forsyninger fra Sverige. Svenskene rekvirerte det de kunne av bøndene, men kornåkrene lå flate av regn og med lite og umodent korn. De norske styrkene trakk seg tilbake, og Karolinernes felttog ble mer en kamp for å skaffe seg mat enn en kamp mot fienden. Den 21. september marsjerte hæren nordover igjen fra Stjørdalen på leting etter mat. Dette var i strid med Karl 12.s klare ordre om å angripe Trondheim umiddelbart.

Svenskene står foran Trondheim    
Først i begynnelsen av november sto de første svenske styrkene ved Trondheim. Avdelingene ble stasjonert på gårder rundt byen, i Strinda, Tiller og Melhus. De gjorde stor skade på gårdene, dette kom i tillegg til skadene som allerede var gjort av de norske avdelingene. Selve angrepet av byen lot vente på seg, generalen nølte stadig.

Deler av de svenske styrkene forfulgte norske ryttersoldater i retning Dovrefjell. Det var viktig å hindre at svenskene kom over Dovre. Dette førte til at de norske soldatene fikk ordre om å brenne ned alle fjellstuene der, slik at Karolinerne ikke skulle ha tilholdssted eller proviant.

Lokalbefolkningen led
Drivstua ble brent den 2. desember. Folket som bodde der, fikk ikke tid til å berge ut annet enn noen av husdyra. Det fortelles at smøret rant i strie strømmer over tunet da stabburet brant. De dyrene som ikke brant inne, tok svenskene når de kom fram. Taktikken til nordmennene virket, svenskene ga opp å rykke over Dovre vinterstid. Men for menneskene som hadde bodd på fjellstuene, ble det en tøff tid, slik det også var for alle de andre som var berørt av krigen.

Trondheim holder stand
Det ble ikke utkjempet noen større slag mellom styrkene. General Budde som var øverstkommanderende for de norske styrkene, hadde respekt for svenskene, som hadde ord på seg for å være effektive. Han satset derfor på en strategi i ly av byens festningsverker, med mindre utfall mot fienden. Hvorfor Armfeldt ikke gikk til angrep på Trondheim som han fikk ordre om, har ikke historikerne noe klart svar på. Men hæren hans var sterkt redusert av sykdom, kulde og matmangel. En mannskapsliste fra den 30. november viser at bare 5000 mann var friske. Mange av de syke ble sendt tilbake til Stene skanser.

Kongen dør
Veiene i Trøndelag var dårlige, slik at ikke alt det tunge krigsutstyret kom fram. Armfeldt hadde nok også respekt for festningsverkene i Trondheim. Det endte med at han valgte å trekke armeen oppover Gauldalen, på leting etter mat. Den 11. desember døde kong Karl 12. ved Fredriksten festning. Men meldingen om det nådde ikke Karolinerne før langt ut i desember. Armfeldt valgte da å ta raskeste vei hjemover, over Tydalsfjellene.

Fra Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 229

Kilder