krigens redsler

Illustrasjon: Alf Lannerbäck, Försvarsbild

(Trykk på bildet for full størrelse)

Krigens redsler

Beleiringen av Trondheim høsten 1718 var vanskelig for begge parter i konflikten. Det var matmangel og sykdommer for de svenske soldatene utenfor byen, og det samme for bybefolkningen.

Trondheim skulle i tillegg til å sørge for sin egen befolkning, brødfø 5000 av de norske soldatene som forsvarte byen. På toppen av disse kom mange flyktninger fra området omkring, der gårder var brent og ødelagt. På general Buddes ordre ble husene i forstedene Bakklandet og Ila og på gårdene rundt byen, Bakke, Berg, Bakklandet og Elgeseter alle ødelagt. De grendene som hærene rykket gjennom fikk også sine gårder ødelagt.

Stort befolkningspress
Med alle soldatene som skulle huses i byen i tillegg til alle flyktningene ble befolkningspresset stort. Stiftamtmannen beordret derfor alle som ikke hørte hjemme i byen tilbake til sine hjemsteder, bortsett fra flyktningene fra Ila og Bakklandet. Folk måtte jages fra byen, for det var ikke fristende å vende tilbake til raserte gårder der alle matforråd var beslaglagt. De rike byborgerne dro frivillig til områder langt unna stridighetene.

Epidemier
Til tross for at mange hadde forlatt byen, var det fortsatt for mange mennesker innenfor bymurene. Forsyningssituasjonen ble en av de største bekymringene. Den store konsentrasjonen av folk førte også til dårlige hygieniske forhold. Resultatet av det var at en dødelig epidemi brøt ut. Soldatene var smittekilde, men med innkvartering i private hus spredte sykdommen seg også til den øvrige befolkning. Private hus ble dessuten rekvirert som lasaretter.

Syke soldater sendt hjem
Da de svenske troppene trakk seg tilbake, ble de norske kompaniene som hørte hjemme i distriktet, sendt hjem. Syke fra Leksvika, Stadsbygd og Rissa ble også hjemsendt, siden de ikke kunne gjøre nytte for seg. Med disse soldatene nådde også de smittsomme sykdommene landsbygda. Nøden var stor i Trøndelagsbygdene som en følge av krigen. All mat både til folk og fe var tatt fra bygdebefolkningen. Mangelen på arbeidskraft var også stor på grunn av soldatutskrivingene, og som en følge av det hadde fisket opphørt.

Nød også i årene etter krigen
Etter krigen ble det opprettet en kommisjon for å undersøke "hva skade indbyggerne her udi Stiftet kand have tagit". Skadetakstkommisjonen som undersøkte krigsskadene i stiftet, hadde funnet at skadene i Trondheim beløp seg til 8 833 riksdaler, i Strinda og Selbu fogderi 66 638 riksdaler. Etter den taksten som ble brukt, ville de 66 638 riksdaler tilsvare 19 000 kyr eller 66 000 tønner havre. Dessverre fikk svært få av de skadelidte erstatning, bare 3 000 riksdaler ble bevilget til erstatning. Ennå to år etter krigens slutt var ikke skatteoppkreveren i stand til å kreve inn skattene fordi mange gårder ennå lå øde.

Fra Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 231-232

Kilder