Attest (Ingressbilde)

attest på god helse

(Trykk på bildet for full størrelse)

Ingeborg Bårdstu

Hører til Forskning

Ingeborg Bårdstu er navnet på den personen vi har valgt til oppgaven om å forske på en person. Utgangspunktet for at vi valgte nettopp Ingeborg Bårdstu, var noe som står om henne i en kort tekst i Trøndelags Historie. Slik kan også du velge ut personer du vil forske på: Hvis du kommer over en person som du synes virker interessant, kan du prøve å finne ut mer. Her skal du få litt bakgrunnsinformasjon om Ingeborg, men ikke mer enn at du må gå på leting i kildene etterpå.

Ingeborg Bersvendsdatter Bårdstu
Ingeborg Bersvendsdatter Bårdstu ble født i 1866 i Ålen i Sør-Trøndelag. Hun var datter av Bersvend, og gården het Bårdstu. Det var svært vanlig at folk hadde navn både etter far og etter gården de vokste opp. Vi vet at Ingeborg var en flink elev, og at det var en av grunnene til at John Reitan, som hadde vært hennes lærer, var engasjert i å få henne til å dra på lærerinneseminar i Klæbu. Ingeborg giftet seg i 1891 og flyttet da til en annen gård i Ålen. Hun døde i 1943.

Hva er publisert om Ingeborg fra før?
Aud Mikkelsen Tretvik har skrevet teksten i Trøndelags Historie s. 177-178:
Nokre kunne ivre mykje for å sende unge kvinner til seminaret på slike kurs, og dei kunne ha ei sterk og medviten motivering. Eit godt døme er daverande stortingsmann John Reitan i Ålen som ville få ei jente frå nabogrenda, Ingeborg Bårdstu, til å utdanne seg til lærarinne. Han skreiv heim frå tinget til kona Beret for å be ho om å overtale far til Ingeborg til å sende ho til Klæbu. Denne jenta hadde han sjølv hatt som elev i folkeskulen og hadde sikkert sett at ho hadde føersetnader for å verte lærarinne. Viktig motivasjon for han var "at have Lærerinder der talte Barnets Sprog og i sin hele Optræden var som en Bondejente, naturlig og saaledes fri for Unoterne, som vi mærker hos de Fremmede, der har Bysnit baade i Dragt og Tale". Han fekk gjennomslag for forslaget sitt og skreiv søknaden til Klæbu seminar på vegne av ho.

I tidsskriftet for historielaget i Holtålen, Oppunder Fjellbandet 2003 skriver Tretvik; "At Ingeborg Bårdstu var hans kommende svigerdatter, lå vel allerede på det tidspunktet i korta." Hvilken av sønnene Ingeborg giftet seg med senere skal ikke avsløres her, det må du finne ut selv ved å se på folketellingen i 1900.