Leidebrev (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Lisensfarten

Hører til Napoleonskrigene og Handel

Fra august 1809 forbød Fredrik 6. kaperfart. Dermed åpnet det seg nye muligheter, når det gjaldt handel med varer og tjenester. I Europa raste krigen, og det var behov for varer og tjenester.

Forbudet hadde sammenheng med dobbeltmonarkiets vanskelige stilling. Norge var avhengig av varer, og dette kunne gå lettere ved å innføre kaperforbud. Samtidig hadde kongen forpliktet seg til å delta i fastlandssperringen av England.

Jacob Aall

Den norske forretningsmannen Jacob Aall var en sentral skikkelse i bestrebelsene på å skaffe Norge en særfred med England, og for å få til en gjenopptagelse av trelasthandelen. Dette førte til lisensfarten, som skulle redde Norge fra sult og økonomisk ruin.

Lisenser
Napoleon utstedte lisenser for å skaffe råvarer til industrien, og penger til en slunken statskasse. England på sin side gav lisenser for trevirke og korn. Lisenshandelen ble helt nødvendig for Norge, først og fremst for å sikre korntilførselen og utførselen av norske varer, slik at ikke bynæringen skulle gå til grunne.

Dobbelt sett skipspapirer
Men det var ikke uten fare man gikk i lisensfart. Ble man oppbrakt av et fransk skip på vei til England, var man ille ute. For å være på den sikre siden måtte man seile med dobbelt sett lisenspapirer, det ble et slags lovliggjort bedrageri. Skipperne kjøpte derfor engelske og franske lisenser. Slik hadde man papirer som viste at man skulle til nøytral eller engelsk havn, og papirer som viste at man var på vei mot en franskvennlig havn.

For å gjøre det enda mer innviklet gikk skipene også med danske leidebrev. Det hindret oppbringelse av danske krigsskip og kapere. Selv om fastlandssperringen som var innført av Napoleon fortsatt eksisterte, kunne man gå i fredelig fraktfart mellom Danmark-Norge og England.

Hvordan fungerte lisensfarten i praksis?
Ser man på trelasthandelen, så viser tollbøkene at det meste av lasten gikk til Frankrike i lisenstiden, men dette var på papiret. I 1807 gikk det for eksempel 1849 trelastdragere fra Norge og bare 81 av disse gikk til Frankrike. Ser man på tallene fra lisenstiden, viser de at det i 1810 ble utklarert 1627 trelastdragere fra Norge, av disse gikk 880 til Bordeaux, mens mange andre skip gikk til andre franske havner. Til tross for disse tallene var det kjent at trelasthandelen gikk til England som før, selv kongen var innforstått med dette.

Gode tider for skipsfart og trelast
Stor etterspørsel etter trelast i England førte til at man etter hvert kom opp på samme nivå for eksport av trelast som før krigen. Det mest lønnsomme kom imidlertid til å bli skipsfarten. Dette hadde å gjøre med det plutselige behovet for tonnasje på grunn av lisensfarten. Det var mangel på skip, mange fartøyer var konfiskert og oppbrakt allerede ved krigens utbrudd. Resultatet ble at prisene for frakt til og fra kanalhavnene steg til større høyder enn noen gang tidligere.

Paul A. Kaald
Kaptein Paul A. Kaald som hadde sittet i prisonen i første del av krigen finner vi igjen som skipper for et skip som gikk i lisensfart til Arkangelsk i Russland for å skaffe korn. Men dette varte ikke lenge, da krigen mellom Frankrike og Russland satte en stopper for kornforsyningene fra Arkangelsk.  

Dårlige tider
Fra sommeren 1811 begynte England å vise seg mindre villige til å utstede trelastlisenser. Markedet begynte å bli mettet, og det var også av hensyn til trelastimporten fra Canada. Samtidig ble England mindre villig til å utstede kornlisenser mot trelast.

Uthungringspolitikk
Fra 1812 slo England inn på en uthungringspolitikk ovefor Norge, etter forslag fra den svenske regjering. Kornlisensene ble inndratt, nå var dørene stengt både i Arkangelsk og i Danmark. Blokaden var verre enn noen sinne. I de tidligere årene av krigen hadde man holdt folket over sultegrensen ved å innføre 500 000 tønner korn i året. Kildene fra 1813 viser at det bare ble importert 130 000 tønner, både på grunn av dårlige avlinger og av den engelske blokaden.

Engelsk gull
Den grunnleggende ideen bak fastlandssperringen var å hindre at britene fikk solgt sine varer for derved å skape økonomisk kaos i Storbritannia. Dette førte til at selv Napoleon utstedte lisenser for franske skip til England for å selge fransk overskuddskorn og samtidig tappe de engelske gullbeholdningene. Den dansk-norske kongen, Fredrik 6., hadde lignende tanker når han tillot lisensfarten, foruten frykten for å miste Norge.

Kilder