Dalmo-Jakob sin kanonkule (Ingressbilde)

Foto: Bjørnar Pedersen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Dalmo-Jakob sin beretning

Hører til Napoleonskrigene

Dalmo-Jakob var i krigsåra rundt 1810 (Napoleonskrigene) utkommandert som soldat i Trondheimsfjorden.

Han var på en kanonbåt. Båten ble rodd, og det var to mann på hver åre. En gang oppstod det ei trefning med engelskmennene: Det kom ei kanonkule mot dem, men den traff en bolt, kula slo bolten inn to tommer. Hadde den ikke truffet bolten, hadde den slått føttene av fire mann, så det var et farlig liv Jakob levde der.

Det var en løytnant som var sjef i laget hans Jakob. Løytnanten var dårlig likt, soldatene fikk dårlig og lite mat. Til kvelds var det grøt og brennevin. Han som målte ut maten, hadde en stor tommel. Den stakk han ned i målet slik at det ble mindre mat til mannskapet, og han fikk derved mer mat igjen til seg selv. Soldatene bestemte seg for at løytnanten skulle få skikkelig med juling. Dalmo-Jakob var stor og sterk, så det ble han som fikk oppdraget med å banke løytnanten. En dag offiserene hadde drukket, passet Jakob på da løytnanten var ut i et raskt ærend. Offiseren fikk to dugelige slag av han Jakob. Jakob kom seg inn og i seng, før offiseren kom til seg selv og fikk satt i gang undersøkelser om hvem det var som hadde vært på ferde. Men siden Jakob var så raskt i seng, fant de det ikke ut. Da ble det bestemt at alle soldatene skulle straffes med pisking. Men da sa en dansk soldat at om det ble pisking av de uskyldige, skulle han hogge ned alle for fote. Da ble det ikke noe av piskinga, og han Jakob gikk fri.

Kilder