En hekseprosess fra Stod

Da hekseprosessen fra Stod har mange typiske trekk for denne type saker, skal vi se litt nærmere på den. Lisbet på Berg, enken etter presten herr Erik, var stevnet til et saketing på Innbryn.

Hun var stevnet av tiendeskriver Peder Mathisen Ovid, som opptrådte på vegne av sin hustru Malene, som tidligere hadde vært gift med visepastoren i Stod, herr Christopher Olsen. Lisbet var mistenkt for at hun sammen med noen andre kvinner hadde tatt livet av herr Christopher ved trolldom.

Marit Knudsdatters forklaring
Grunnlaget for mistanken var en forklaring som Marit Knutsdatter hadde avgitt. Hun var fra Stod, men var blitt dømt til landsforvisning grunnet signing og maning. Marit Knutsdatter ble gående omkring å tigge etter landsforvisningen, og Lars Ås i Beitstad måtte betale bot for at han hadde gitt henne husly. Marit ble imidlertid pågrepet og forhørt i Beitstad. Hun tilstod da at hun og en Eli fra Jemtland hadde forgjort den avdøde hr. Christopher. Først hadde de blandet et pulver i grøten som presten hadde spist på gården Laup. Det var Lisbet Berg som hadde lokket dem til å gjøre det. Da dette ikke virket etter sin hensikt, hadde Marit og Anne Holten lagt noe trolleri i en dall ved Holbergåsen. Anne hadde så kalt på Fanden, og han kom straks til dem som en sort dreng med klør på føttene. Han blåste liv i det som lå i dallen, noe som førte til at presten døde. Marit fikk to-tre stompbrød i belønning for udåden.

Grunnen til at Lisbet Berg ønsket livet av presten, var at hun ønsket at hennes svigersønn, som også var prest, skulle komme til gjeldet. Marit bekjente også at Berit Tiltnes hadde forgjort den avdøde Erik Kristensen og at denne kvinnen var leder i Stod gjeld for trollkvinnene her, mens Ståle Rostadaunets kone inntok samme posisjon i Beitstad. Marit fortalte også at den onde hadde merket henne på pannen så blodet rant, etter det fulgte han henne som en sort hund eller katt. Marit hadde holdt fast ved denne forklaringen helt til mestermannen kom og halshogde henne med sverd. Tiendeskriveren hevdet at det som hadde skjedd med Berit Tiltnes styrket troverdigheten av Marits utsagn. Berit Tiltnes var også satt i fengsel, men hun hadde klart å rømme og druknet seg.

Dommen
For Lisbet Berg var det nok en fordel at hun hadde en dyktig støttespiller i sin svoger, Ludvig Madssen på Egge. Han slo fast at Marit Knutsdatter hadde vært en misdeder som det ikke var noen grunn til å feste lit til. Hun hadde for 40 år siden født fire barn i løsaktighet. To av disse hadde hun ligget i hjel uten å stå skrifte. Lagrettemennene sluttet seg til Ludvig Madssens forsvarstale, Lisbet Berg berget derfor livet. En frifinnelse var også i tråd med lovens bokstav.

Det skulle ikke legges vekt på en dødsdømt forbryters anklager. Marit Knutsdatter var tydeligvis en fattig stakkar som ikke levde opp til samtidens moralnormer. Hun ble først dømt til landsforvisning for signeri. Det er lett å tenke seg at hun og andre i samme stilling som måtte tigge til livets underhold, har blitt oppfattet som svært truende. Neste ledd i hennes «karriere» ble så maleficium og diabolisme. I likhet med mange andre hekser fortalte hun selv om sin allianse med djevelen. Det har nok sammenheng med at mange som ble anklaget i slike saker ble presset til å avgi tilståelser som harmonerte med øvrighetens ønsker.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 196-197