Deltakere fra bygdesamfunnet

Ved åstedssaker var det nødvendig at bondesamfunnets egne representanter deltok, som lokalt sakkyndige og som vitner.

På tinget møtte de oppnevnte lagrettemennene som lokalsamfunnets representanter for å medvirke i å håndheve loven. Lensmannen var på samme tid futens representant i lokalsamfunnet og bondesamfunnets representant overfor øvrigheten. Rettsvesenet var avhengige av bygdefolks kompetanse for å kunne fungere.

Gudfryktige, beste og vedrehæftigste sognemænd
Også kirkelivet krevde medvirkning fra lokale folk, som skulle hjelpe presten som kom utenfra. Loven fastsatte at presten skulle ha til medhjelpere et par av de «Gudfrygtigste, beste og vederhæftigste sognemænd». Presten skulle rådføre seg med dem, og de skulle gi ham informasjon om forhold i sognet slik at de kunne hjelpe ham å opprettholde moralen i prestegjeldet. Riktig nok var presten den av embetsmennene som kjente undersåttene best, men når han kunne refse enkeltpersoner for ukristelig levemåte, har han nok også hatt hjelp av de gudfrygtige sognemenn til å peke dem ut.

Fattigkassen
Medhjelperne hadde også en rolle som prestens hjelpere i å administrere fattigvesenet. De kjente best til de enkelte familiene i bygda, og hvem som hadde størst behov for hjelp. Presten i Overhalla noterer for eksempel i sitt fattigkasseregnskap at medhjelperne er til stede når kirkebøssen blir åpnet og pengene deles ut til de trengende. Medhjelperne hadde også ansvar for å organisere forholdene rundt gudstjenesten, som når presten i Støren i 1793 instruerte medhjelperne i annekset Budalen om å sørge for brød og vin til gudstjenesten, varsle allmuen om tidspunktene - presis klokka ti lørdager og klokka ni søndager - og skaffe skyss.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 351-352