familie

(Trykk på bildet for full størrelse)

Lappelensmenn og samisk selvstyre

I major Schnitlers grenseundersøkelser og i mange saker som gjaldt allmenningene støter vi på forholdet mellom fastboende nordmenn og nomadiserende samer. Saker mellom gruppene ble behandlet på bygdetingene. Derimot støter vi ikke på saker som gjaldt samenes forhold internt.

Slike saker ble behandlet av samesamfunnet selv. Grunnenheten også i samenes organisasjon var husholdene: den utvidete kjernefamilien med foreldre, barn, besteforeldre, eventuelt andre nære slektninger og tjenestefolk. Flere familier gikk sammen i en overordnet siida-organisering, eller samelandsby, som besto av to eller flere familier som hadde et praktisk fellesskap i reindriften. Regulering av beitemarker, flytteruter og flyttetider måtte avtales mellom familiegruppene. Slike avtaler resulterte ikke i skriftlige dokumenter. Vi må tenke oss at de kom til som en blanding av forhandlinger og tradisjoner - omtrent som reguleringen av forholdet mellom gårder og bruk i jordbruksbygdene.

Intern justis
Forbrytelser og forseelser ble også behandlet internt, slik at en lensmann eller oldermann gikk sammen med de eldste og bestemte straffen. Til en viss grad ble slik selvforvaltning autorisert av de norske myndighetene. Som et resultat av Schnitlers anbefalinger, ble det i lappekodisillen av 1751 bestemt at lappelensmenn skulle oppnevnes. De skulle sammen med to lagrettemenn holde oppsyn med samene og deres flyttinger.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 352-354