segl

(Trykk på bildet for full størrelse)

Å styre samfunnet: en egen mannlig profesjon

Utover på 1700-tallet ble kravene til utdanning sterkere for embetsmennene. Juristene kom inn som ledere av magistraten og som sorenskrivere, der de overtok den rollen lagrettemennene hadde hatt.

Profesjonalisering og byråkratisering av samfunnsstyringen ble ikke fullført i denne perioden, men i hvert fall påbegynt. Byråkratiet overtok en del av den rollen husfedrene som representanter for sine hushold hadde spilt. Mens embetsutøvelse i stor grad hadde foregått på grunnlag av erfaring og med husholdet som utgangspunkt, ble nå utdanningen viktigere. Denne utdanningen ble kvinner utelukket fra, og de fikk dermed ikke del i det nye grunnlaget for samfunnsstyring.

Befolkningens representanter
Likevel krevdes fortsatt medvirkning fra befolkningen. Denne medvirkningen ble klarere knyttet til bestemte sosiale grupper, og til menn. Der representanter for befolkningen trengtes, som for eksempel lagrettemenn eller til de nye skole- og fattigkommisjonene, var det bønder som ble brukt, ikke representanter fra den økende husmannsklassen eller andre arbeidsfolk.

Borgerklubben
I byen fikk de eligerte menn større betydning som premissgivere for magistraten, og plassene her ble klart monopolisert av storborgerskapet. Fra slutten av 1700-tallet kom også en ny type offentlighet. Mens det sosiale liv tidligere hadde funnet sted i de enkelte hjem, ble nå de borgerlige mennenes sosiale liv skilt ut fra hjemmet. Det ble ikke slutt på den private selskapeligheten, som beretninger fra de mange reisende i årene før og etter 1800 gir rikelig bevis på, men mye av de uformelle møtene og politiske diskusjonene kunne fra 1783 foregå i den nystiftede Borgerklubben. Her var alle de ledende kretsene i Trondheim med, både kjøpmenn og sivile, militære og geistlige embetsmenn. Bare menn var med, og diskusjoner som gjaldt offentlige forhold kunne foregå uten at kvinner var til stede.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 360