nidarosdomen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kirken og samfunnet

Religionen påvirket ikke bare straffelov og moralsyn, men hele samfunnet. Kirken påvirket og kontrollerte de fleste forhold, og prestene var de nærmeste til å ha oppsyn med befolkningen.

Den luthersk-evangeliske lære var integrert i riksstyret, og avvik fra den rette tro ble ikke tolerert. Det forhindret ikke at unntak kunne gjøres, om man hadde behov for det. Krig kunne være en anledning til at man ville gjøre unntak, når leiesoldater kunne hentes fra land med annen troslære.

Pietismen
Selv om det var viktig å ha den «rette» tro, skjedde det endringer i hvordan den ble praktisert. Mens 1600-tallet er preget av en streng og autoritær ortodoksi, kom de pietistiske strømninger inn i statsstyret på 1700-tallet, og snart også til Trøndelag. Pietistene stilte større krav til personlig gudstro og til enhet mellom liv og lære. Det betydde at de la vekt, ikke bare på prestenes preking i kirkene, men også på misjonsarbeid og undervisning, for å utbre den personlige gudstro til flere.

Herrnhuterne
På 1730-tallet hadde den pietistiske bevegelsen herrnhuterne etablert seg med en gruppe i Trondheim. Det mest bemerkelsesverdige ved denne gruppen var at de hadde kvinner i ledelsen og ga kvinner mulighet til å preke. Anne Margrethe Ingebriktsdatter, en kone i Sanden i Trondheim, prekte for større forsamlinger. Slik privat forsamlingsvirksomhet og privat utlegging av bibelen var imidlertid ikke tillatt, og det ble satt en stopper for menighetens virksomhet etter en del år, selv om den pietistiske presten Niels Tønder i Vår Frue menighet hadde atskillig sans for Anne Margrethes andakter.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 371

Relaterte artikler