Slekta - har den noen makt?

Embetsmennene var ofte knyttet sammen i et slektsnettverk, i tillegg til det nettverk som ga seg ut fra deres stillinger, bakgrunn og sosiale status. Men også på det lokale nivå hadde slekta betydning. Slektene hadde ingen formell rolle, men vi finner likevel at makt hoper seg opp i visse slekter.

I bygdene var det behov for å få ivaretatt en del funksjoner der utøverne ikke ble innsatt utenfra, men sprang ut fra bygda selv. Det gjaldt blant annet ombud som lensmann, klokker, tingvert, gjestgivere, lagrettemenn, skiftemenn og stevnevitner. Ser vi på hvem som hadde slike verv, er det ofte enkelte slekter som går igjen. Ett eksempel er lensmannsstillinga i Orkdalen som fra 1660-åra gikk i arv til minst sju mann i samme slekta. Et annet eksempel er slekta Langland/Djupdal i Ålen på 1700- og 1800-tallet, der flere generasjoner lensmenn i Djupdalslekta flettes sammen med Langlandslekta med en rekke offentlige ombud, som blant annet klokkere og skoleholdere. Også i Namdalen gikk lensmannsembetet i arv i enkelte familier. I Overhalla var lensmennene rekruttert fra bare to slekter i en periode på 85 år fra 1711 til 1796. Innenfor slike slekter var det både tradisjoner og miljø for å ta på seg offentlige oppdrag, og sambygdingene var vant til at folk fra disse slektene hadde slike ombud. De var ikke nødvendigvis de rikeste i bygda, men det måtte være solide folk, med lesekyndighet også før slikt var alminnelig utbredt.

Mektige byfamilier
Også i bymiljøet finner vi samme opphopning av maktposisjoner innenfor bestemte slekter. Ser vi på de økonomisk ledende personene i Trondheim, er det tydelig hvordan mange av dem er beslektet. Og med den økonomiske makta fulgte også politisk makt. På slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet var det slektsdannelsene rundt Henrik Horneman og rundt Albert Angell som var viktigst. Gjennom giftermål knyttet Angellfamilien seg til Hammond- og Sommerschieldfamiliene, og Hornemanfamilien knyttet seg til Tønder- og Collinfamiliene. Ved giftermål på kryss og tvers smeltet disse slektene på 1700-tallet sammen til én slektskrets. Felles sosial opprinnelse og status ble koplet med en bevisst giftermålsstrategi, slik at nyttige forbindelser kunne skapes og dermed fremme slektsmedlemmenes økonomiske og politiske stilling.

Håndverkslaugene
Også innenfor håndverkslaugene finner vi at laugenes makt ble brukt til å opprettholde slektsinteresser, ved at enker og sønner eller svigersønner kunne prioriteres når nye laugsmedlemmer skulle slippes inn.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 356-357