Katedralskolen (Ingressbilde)

Foto: ukjent

(Trykk på bildet for full størrelse)

Katedralskolen

I dag er Trondheim katedralskole en videregående skole, men tidligere var Latinskolen, som den da het, en skole for yngre gutter. Skolen var for barn av overklassen og et alternativ til fattigskolen, og var først og fremst en en presteforberedende skole. Jenter hadde ikke adgang til katedralskolen.

Lange tradisjoner
Katedralskolen hadde lange tradisjoner tilbake til tidlig middelalder, og endringer i skolen var ikke dagligdags. Til tross for flere intensjoner om både nye fag og mer bruk av morsmål på 1700-tallet ble det stort sett som før. Geografi og historie ble innført i 1739, men det økte fokuset på morsmålet ble ikke en realitet før på slutten av århundret. Til tross for endringer og en viss vilje til reformer ble det i praksis ikke mye nytt. Nå ble også matematikk og fysikk tatt ut av planen. Og man skulle konsentrere seg om gamle språk, religion, historie, geografi og astronomi i tillegg til morsmålet. "Latinskolen var i 1770-åra framleis ein skole for vordande prestar og embetsmenn, ikkje for folk som skulle inn i borgarlege yrke (...)." [1] Tønnessen skriver at det kan synes påfallende hvor lite latinskolene endret seg i løpet av de 700 årene de eksisterte. [2] 

I begynnelsen var det vanlig at elevene var fattiggutter som bodde på skolen. De fikk bøker, mat, klær og losji mot å gjøre tjeneste i kirken. Men etter reformasjonen ble kirke og stat nærmere knyttet til hverandre, og latinskolen ble etter hvert også brukt for å skolere embetsmenn. Dette medførte at elevene hovedsaklig var fra høyerestående familier, i stedet for fra allmuen, og skolen måtte også endre på undervisningsopplegget for å forberede elevene på andre studier enn kun teologi.

Undervisning
Både undervisningsmetoder og fag var langt fra det barn og unge opplever i skolen i dag. Mesteparten av undervisningen foregikk på latin, og tukt og avstraffelse var dagligdags. Lokalene for undervisningen var ofte mørke og kalde. Latinskolene var som nevnt presteforberedende skoler - kirkelig yrkesopplæring. Dette var det dominerende i lang tid. Vi har i dag målstyrte skoler, det kan vi si at latinskolen var også - i ekstrem grad. Det som var målet, var at elevene skulle lære latin, og man fikk blant annet ikke lov å snakke morsmålet på skolen.  

Skolebygninger
I dag holder Katedralskolen til i Midtbyen med adresse Munkegata 8, men skolen holdt til flere steder før de kom til dagens bygninger. Man vet ikke sikkert hvor skolen holdt til i begynnelsen. Men i en periode ganske tidlig i skolens historie, holdt "lektorene" og "disiplene" til i Lektoriet. Lektoriet befinner seg i Nidarosdomen til venstre ved inngangen fra nord. Det ser ut som et lite kapell med benker rundt veggene. [3] Av dagens skole er Harsdorff-bygningen den eldste. Den sto ferdig i 1786 og ble tatt i bruk i januar 1787. Bygget har navn etter den danske arkitekten Caspar Fredrik Harsdorff som tegnet bygget. Harsdorff-bygningen er i dag fredet. Skolen ble utvidet med flere nye bygninger i mellomkrigstiden og fikk sin nyeste fløy på 1960-tallet. Denne fløyen vender ut mot Erling Skakkes gate.

[1] Steinar Supphellen (2004): "Katedralskolen og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Samarbeid og fellesskap 1760-1866", s. 77. I R. Solem (red): Alle skolers mor...
[2] Liv Kari Tønnessen (1995): Norsk utdanningshistorie. En innføring, s. 19
[3] Idéhefte for grunnskolen, 850årsjubileet for Nidaros Erkebispesete, Olsok 2003

Kilder