Kilder

Kildene er det man bygger på når vi skal fortelle noe. Historikerens kilder vil normalt være alle spor eller rester etter menneskelig virksomhet som kan være med å få fram kunnskap om fortiden.

Kildetyper
Umiddelbart tenker vi på skriftlige kilder når det er snakk om historiske kilder. Skriftlige kilder kan være: dokumenter, brev, dagbøker, opptegnelser, notater, jordebøker, skattelister, kirkebøker, lover, sagaer, manntall, rettsprotokoller, aviser osv. Dette har tradisjonelt vært de viktigste kildene ved historiske fremstillinger. Viktige kilder for historikeren er også muntlige overleveringer og stedsnavn.

Men kilder kan være så mye mer! Når den eldste historien dokumenteres bruker forskerne for eksempel: hustufter, åkerspor, fangstinstallasjoner, graver, helleristninger, gjenstander osv.

Andre spennende kilder som bl.a. etnologer bruker er tidligere generasjoners forestillinger om verden rundt seg. Her kommer myter og religion inn. For å forstå verden kunne fortidens mennesker forklare det ukjente ved hjelp av en forestillingsverden som er svært langt fra dagens virkelighet.

I nyere historie bruker man også lydbånn, foto, film og ulike digitale kilder.

Kildekritikk
Kildene kan brukes på to måter. Alle typer kilder kan brukes som levninger, dvs. som dokumentasjon på den situasjonen de oppsto i. Skriftlige kilder utnyttes som beretninger når man gransker innholdet i den fortellingen som er nedskrevet. Beretninger kan avvike sterkt fra virkeligheten, det er derfor viktig å vurdere dem kritisk. Kildekritikk utgjør derfor et av de viktigste ledd i den historiske forskning.

Det er alltid viktig å studere kildene nøye for å finne deres verdi i forhold til de spørsmålene man stiller. Man går også inn i kildene og sjekke deres troverdighet. Når man har slått fast at kilden har relevans for det man ønsker å studere, må man vurdere om kildene er objektiv eller er preget av en ytre påvirkning. Det vil for eksempel være tilfelle om kilden er en norsk avis fra andre verdenskrig, den vil være preget av tiden den er skrevet i.

I vår tid med en flom av informasjon er det spesielt viktig å være kritisk til den informasjonen man finner. Ulike grupper og personer som legger ut informasjon på internett har ulike agendaer for sin formidling. Det er derfor viktig å avklare hvem skribenten er før man tar i bruk en tekst på for eksempel internett.

Kildene er utsnitt av fortiden
Kildene er bare rester av fortiden, de forteller ikke hele sannheten om fortiden, for mesteparten av sporene har forsvunnet for alltid. Hvilke levninger som er bevart fra ulike tider varierer veldig. Når det gjelder den eldste historien er det materialtypen som bestemmer hva som er bevart. Nesten alt organisk matteriale er forsvunnet, og vi står igjen med bearbeidet stein, trekull og strukturer i bakken og formasjoner i landskapet.

Kildene kan også avspeile en skjevhet når det gjelder de sosiale klasser. Går vi tilbake i tid var det bare overklassen som kunne skrive. Dette vil derfor prege de skriftlige kildene.

På grunnlag av de kildene forskeren har til rådighet, må han forsøke å rekonstruere fortida. Dette vil aldri bli en beskrivelse av fortida slik den var. Men en beskrivelse slik forskeren mener den har vært. Ikke bare vil manglende kilder prege framstillingen men også forskerens miljø og den tiden han lever i.

Litteratur:
Knut Kjeldstadli, Fortida er ikke hva den en gang var. Universitetsforlaget 1992.
Per Sandnes, Handbok i lokalhistorie. Universitetsforlaget 1994.