Klem, Hansen & Co. - en suksessrik eksportbedrift

Hører til Produksjonsbyen

Hvis du går langs Erling Skakkes gate på Kalvskinnet i retning Ila vil du passere Vitenskapsmuseet - en stor gul murbygning. På samme siden av gata, men i neste kvartal lå det en garverifabrikk tidligere. Fra den beskjedne begynnelsen i 1852 tok det ikke lang tid før Klem, Hansen & Co. ble en stor bedrift.

Mot slutten av 1870-årene var det bare Trolla Brug og Trondhjems Mekaniske Værksted som var større når det gjaldt antall ansatte. Midt på 1800-tallet var det ikke så veldig mange bedrifter i Trondheim som kunne kalles industribedrifter. Mange bedrifter balanserte på grensen mellom industri og håndtverk. Og de aller fleste av industribedriftene som ble etablert fram mot århundreskiftet, produserte varer som ble solgt i byen og omlandet. Svært få eksporterte noe særlig til utlandet.

Garveribedriften på Kalvskinnet var en av svært få bedrifter som eksporterte varer i betydelige mengder. Et av bedriftens viktigste produkt var maskinreimer laget av hvalrosshud. Slike reimer ble eksportert til Sverige og andre land i Europa, og de ble brukt for å drive mange slags maskiner. Og kundene betalte godt for de slitesterke og gode reimene. Garving var en innvikla prosess som egnet seg for industrialisering. Dyrehudene endte opp som slitesterkt og holdbart skinn. Etter at råhudene hadde gått igjennom en renseprosess tok den egentlige garvingen til. Bark løst i vann ble brukt som garvesyre, og huder og bark ble lagt i store barkekar. Så fulgte en vaske- eller renseprosess. Til slutt ble hudene smurt inn med tran, tørket i tørkekammer, valset og pakket for forsendelse.

Den verdifulle dampkraften som ble brukt i maskinene for garveprosessen ble utnyttet maksimalt. Det ble også de andre råvarene. Først måtte hår og ull fjernet. Hår av ku- og hestehaler ble «vasket, spundet og kogt til Krølhaar». Ulla ble vasket og solgt til engelske teppefabrikker. Hornrester ble heller ikke kastet - de ble solgt til skje- og kammakere, til pipemakere eller brukt «sammen med Pandeskalderne og Falsespaanerne fra huderne til kunstig gjødning». Kjøtt og benrester av sau og kalv havnet i garveriets eget limkokeri der man kokte lim. Da var det vel ikke mer som kunne gjenvinnes? Jo, etter garvingen ble det store mengder oppbrukt bark som gjorde nytte som brensel i dampmaskinen.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap 2, del 2, side 2.8

Kilder