TMV sett fra Innherredsveien (Ingressbilde)

TMV med båt i dokk og trikk som passerer

Foto: Anker Maalø

(Trykk på bildet for full størrelse)

Trondhjems Mekaniske Verksted og TMV-tomta

Hører til Produksjonsbyen

I 1880-åra var det mye diskusjon blant TMVs aksjeeierne om hva bedriften skulle produsere. Skulle man holde på den gamle allsidigheten, eller burde bedriften spesialisere seg på en bestemt produksjon?

Det var ikke vanskelig å se på utviklingen ellers i Europa at dampskipene hadde framtida for seg.  Norge lå etter i utviklingen, bortsett fra Bergen, der dampflåten passerte seilskipsflåten allerede i 1883. Mange mente at Trondheim trengte et spesialisert verft. Støping av ovner og annet støpgods kunne da flyttes over til Trolla.

På beddingene overnfor Bybrua hadde det etter hvert blitt laget mer enn 40 dampskip. Men det var stort sett småfartøyer, hjulbåten «Nidelven» var en av de største som verftet lagde. Plasseringen, som tidligere hadde vært så gunstig, ble nå en ulempe. Nye bruer stengte bedriften inne, strømmen i elva og de trange passasjene bidrog også til at det ble umulig å få større skip opp til Øvre Bakklandet.

Dessuten var det viktig å skaffe plass til en tørrdokk der større skip kunne taes inn til reparasjoner og puss. Trondheim hadde fått en slik dokk på Bakkestranda. Nå var det ønskelig at dokken og verkstedet kunne legges sammen på et sted der det også var utvidelsesmuligheter.

Sophus Weidemann hadde vært bestyrer på Fabriken ved Nidelven, og drev dokkselskapet. I 1884, midt under en økonomisk krise, gikk han sammen med bankdirektør K.L. Bugge og kjøpte Rosenborg gård for en lav pris. Målet var slett ikke å drive jordbruk. Området øst for tørrdokken ble overdratt til TMV, som begynte å flytte over verftet dit i 1890. I løpet av tiåret var overflyttingen gjennomført. I 1895 ble det første spesialbygde hurtigruta, «Erling Jarl», bygd på de nye beddingene. Området ovenfor Innherredsveien la Weidemann og Bugge ut til boligbygging.  Her kom alle trehuskvartalene på Rosenborg i 1890-årene.

I 1899 kjøpte TMV Dokkanlegget. Dermed fikk verkstedet to tørrdokker og 30 nye mål til sin disposisjon. Nyanlegget var blitt ti ganger større enn Fabrikken ved Nidelven hadde vært, og stod ved århundreskiftet som et av landets største og mest moderne verft og skipsbyggerier.

Hvordan så området ut? Det kan vi få et inntrykk av om vi tar en rundtur også i dag.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 3, del 5, side 5.6

Kilder