Hans Nissen (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Hans Nissen-gården, en kjøpmannsgård rundt år 1800

Hører til Levekår i byen og Handel

Den 5. august 1727 ble det født en liten gutt i Trondheim. Han ble døpt Hans etter sin danske bestefar. Moren til Hans, Johanne Christine Lind, tilhørte en fin handels- og håndverkerfamilie i Trondheim, men guttens far hadde nettopp flyttet til byen. Sammen med broren sin hadde han reist fra Fredericia i Danmark, langt nordover til en fremmed by for å bli kjøpmann.

Innvandrerfamilie
De fleste kjøpmenn i Trondheim på denne tiden var innvandrere eller etterkommere av innvandrere. Nå livnærte Niels Hanssønn Nissen sin lille familie med å selge jernvarer, klær, tøyvarer og vin. Familien Nissen tilhørte ikke overklassen i byen, men de klarte seg bra og Hans fikk etterhvert fem yngre søsken.

Hans drømte om å bli offiser, men det ville ikke faren. Eldste sønn fikk værsågod følge i farens fotspor. Så da Hans var konfirmert ble han sendt til Dublin for å få opplæring i handelsvirksomhet. Dublin hadde dengang nære handelsforbindelser med Trondheim.

Kjøpmann
Som faren hadde ønsket ble Hans kjømann. 23 år gammel fikk han tillatelse av myndighetene til å starte handelsvirksomhet, og dro til Holland hvor han skaffet seg kreditt. Samme år giftet han seg med morens tremenning, Maren Boysen. De nygifte flyttet inn i bygården «Ravnkloa» (som senere ble hetende Olav Tryggvasonsgate 44 eller Hans Nissen-gården).

Mesteparten av byens større kjøpmenn holdt dengang til i bygårder i Søgaden (idag heter det Kjøpmannsgaten) eller i området rundt. Mindre kjøpmenn holdt til spredt i byen med tyngdepunkt langs Munkegata, Fjordgata, Nordregate, og Olav Tryggvasonsgate (tidligere het den Strandgata). I bygårdene bodde kjøpmennene med familie, eventuelle tjenere, arbeidstakere, og kan hende noen leieboere. Kjøpmennene drev også sin forretningsvirksomhet i bygårdene.

Gården til Hans og Maren besto av et våningshus som lå vendt mot gaten, og en vinkelfløy med brygge og uthus som strakte seg mot sjøen. Da Hans overtok gården bygde han ut en sidefløy mot nord, og innredet krambu i våningshuset. Fra en ekspedisjonsluke ved siden av inngangsdøren solgte Maren forskjellige varer. Varelageret hadde de på loftet. Denne måten å drive handel på var vanlig i Trondheim dengang.

Formuen
Handelsvirksomheten var ikke så stor, men Hans var en dyktig forretningsmann. I tillegg til kjøp og salg av varer fra inn- og utland, begynte han med eiendomshandel og pengeutlån. Det gjorde at familien etterhvert fikk en betydelig formue. Da Hans Nissen døde i 1807 hadde han nesten penger tilsvarende 1 tønne gull. Formuen Thomas Angell testamenterte bort var til sammenligning omtrent så stor som tre tønner gull.

De store kjøpmannsslektene sørget for å bruke den nye rikdommen sin. Enkelte konkurrerte om å bygge størst og flottest. Derfor ble det bygd flere svære trehus rundt torvet. Flere fra «den bedre stand» hadde også herskapelige landssteder og «lystboliger» i utkanten av byen. I forhold til disse bygningene var ikke Hans Nissens hus spesielt flott. Men de fleste av byens handelsmenn bodde dengang i lignende gårder som Nissenfamilien.

Testamentet
Ekteparet Nissen fikk ingen barn. Da de hadde vært gift i nesten 40 år døde Maren. Søsteren til Hans hadde en datter, Maren Næbell. Hun flyttet inn i gården og overtok salget i kramboden. Da Hans Nissen døde i 1807 testamenterte han mesteparten av formuen sin til de fattige. Tidligere hadde han også gitt bort arven etter foreldrene til samme formål. Mye av pengene gikk til et arbeidshus for fattige som først ble opprettet i 1851. Hans Nissen testamenterte også en del penger til slektninger og tjenere. Maren Næbell arvet gården og en del penger. Et par år senere giftet hun seg med kaptein Jens Christophersen. De ble boende i gården resten av sin levetid.

Martinus Nissen
Den yngste broren til Hans, Martinus Lind Nissen, var justisråd og embetsmann. Det var han som startet Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger (nåværende Adresseavisen) i 1767. Martinus var en helt annen type enn Hans. Han hadde mange barn og ikke så god råd som broren. I tillegg var Martinus litt stormannsgal, blant annet kjøpte han seg en fin tittel. Uten at Hans Nissen fikk vite det hjalp Maren Boysen familien til Martinus med penger flere ganger.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap4, del 1, side 1.3

Kilder