To familier - ett hus

Hører til Levekår i byen

For lenge siden lå det et toetasjes trehus i Erling Skakkesgate 13. Til huset hørte det en gårdsplass og et tilbygg hvor det var spiskammer, rullebod for tøy, vedskjul, avtrede og staller for sauer og kyr.

I mange år lå huset der. Årstidene skiftet. Byen huset lå i vokste seg større. Folk flyttet inn fra bygdene rundt. Flere av barna som ble født i byen vokste opp. Det kom trikk og etterhvert biler i gatene. Telefonen ble funnet opp, og foran huset kom det telefonstolper. Så kom det elektrisitet. Det ble lagt inn vann og kloakk. Gatelykter lyste opp huset om kveldene. Gaten utenfor ble brolagt. Benkene som brukte å stå på forsiden forsvant.

Menneskene som bodde i huset forandret seg også. Noen ble født og noen døde i huset. Av og til flyttet de. Som hus er også mennesker forskjellige. I løpet av 1800-tallet bodde det to familier i huset. Først flyttet major Joachim Ulrich Christoph Von Lindstow og hans kone, den fornemme Anna Dorothea, inn i huset. De tilhørte det vi kaller embetsstanden. En embetsmann var en tjenestemann for staten, og han var utnevnt av kongen til å være det. Prester, offiserer, dommere og fogder var alle embetsmenn.

Embetsfamiliene utgjorde byens sosietet sammen med storkjøpmennene. Sønnene i disse familiene fikk vanligvis de samme yrkene som fedrene, mens deres hustruer og døtre fordrev tiden med håndarbeid, pianospill, lesing, og sosialt samvær. De gikk svært sjeldent ut i arbeidslivet. Og husarbeidet var det tjenerne som tok seg av. Major Lindstow døde etter kort tid, og hans kone arvet eiendommen. De hadde ingen barn så da hun døde i 1850 overtok Hartvig Edvard Grønning med familie gården. Etter denne familien fikk huset sitt navn «Grønninggården». Mye forandret seg i huset da den nye familien flyttet inn. Men på denne tida skjedde det også store endringer med byen. Den ble det vi kaller en moderne by med industribedrifter, elektrisitet, kloakk, innlagt vann, ordentlige butikker, skikkelige veier, politi, brannvesen, skole og helsesektor. Nye yrker ble skapt, og en ny gruppe av mennesker ble dominerende i byen. Denne gruppen ble med et fellesnavn kalt middelklassen. Disse hadde ikke noe fint familienavn, men stort sett god økonomi og utdannelse. Til middelklassen hørte de som jobbet innen post, telegraf, skolevesen og varehandel. Det samme gjorde kommunale tjenestemenn, funksjonærer, sakførere, arkitekter, leger og kontorister.

Hartvig Edvard Grønning ble gift to ganger og fikk tilsammen 8 barn. Han var ansatt i kommunen, og han og familien tilhørte den nye middelklassen.

Familiene Lindstow og Grønning bodde i samme hus, men de levde nok temmelig forskjellig. De levde til ulik tid, de hadde forskjellige yrker, og familiene var ikke like store. Vi kan bruke kildene for å finne ut noe om hvordan de to familiene kan ha hatt det.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 4, del 3, side 3.2