Arbeidsstokk Baklandet Støberi

Foto: Erik Olsen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Småkårsfolk

I Trondheim blomstret industri og næringsliv på andre halvdel av 1800-tallet. Folk strømmet til byen. De fleste tilhørte «den ringere stand» eller arbeiderklassen som vi også kaller denne gruppen.

Mange flyttet inn til byen fra landsbygda. De ble tjenestefolk, soldater, sjøfolk, bryggemenn, tømrere eller industriarbeidere. Fordi det stadig strømmet folk til byen var det ofte vanskelig for arbeiderne å finne et sted å bo. Mange bosatte seg i utkanten av byen, hvor det var billigere boliger. Andre leide rom eller leiligheter i bygårdene i sentrum. Standarden var gjennomgående lav. Noen leiligheter hadde to rom og kjøkken, men de fleste var mindre. Leilighetene var ofte overbefolket og brannfarlige. Sanitærforholdene var dårlige, og avstanden mellom bolig og arbeidssted lang. Vi skal se nærmere på en slik bolig og de som bodde der.

Under de store trærne i Elvegaten lå «Døvmonsgården» (Kalvskinnsgate 1a). Malermester Mons Rotvold og kona Anna kjøpte gården på auksjon i 1843. Så ble Anna enke og solgte hele eiendommen til kjøpmannen Richard Klem i 1867. Klem, Hansen og Co drev et garveri i gården som de hadde utvidet i 1860. De trengte en bolig til arbeiderne sine. «Døvmonsgården» ble benyttet som arbeiderbolig helt fram til 2 verdenskrig.

«Døvmonsgården» eller «Daumannsgården» som den også blir kalt, fikk sitt navn etter en mann som bodde der og som ble kalt for «Døv-Mons».

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) Kap. 4, del 4, side 4.2

Kilder