Politisk historie

Hører til Perspektiv

Politisk historie handler om hvordan mennesker eller menneskene i et samfunn gikk fram for å skaffe seg makt, og hvordan de brukte denne makten.

Denne typen historie har tradisjonelt handlet om hendinger. Historikeren har prøvd å avdekke hva som skjedde? Videre hvilke motiver som styrte handlingene? Hvilke politiske handlinger som ble satt i verk, og hvilke mottrekk? Man studerer de ulike aktørenes spill om makt og posisjoner.

For å forstå denne typen historieskriving, som på mange måter er den moderne historieskrivingen i Europa må man studere de nasjonale prosessene som var i sving på 1800-tallet. Historiefaget vokste fram som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Sosialt og ideologisk sto historikerne godt plantet i det nasjonale borgerskapet rundt omkring i Europa. Slik tjente faget som et politisk virkemiddel, bevisst eller ubevisst.

Det ble viktig å bygge nasjonalstaten gjennom historien. Med en økende fokus på det nasjonale og samlende fikk man fokus vekk fra bygda og over på storsamfunnet. Det ble en bevisstgjøring av den nasjonale identiteten, ikke bare den lokale ble viktig.

Dagens historieskriving tar også ofte utgangspunkt i politisk historie. Før man for eksempel vil studere arbeiderbevegelsen i Orkdal, er det en fordel med et rammeverk. Man må vite hva som faktisk hendte før man studerer arbeidernes, sosiale, økonomiske og kulturelle kår.

Ved å begynne med å studere politiske prosesser, vedrørende et samfunns indre og ytre konflikter, kan man derfra trenge dypere ned i studiet av samfunnet.

Her skal det komme noen eksempler.

Litteratur:
Kjeldstadli, Knut          Fortida er ikke hva den en gang var, Universitetsforlaget 1993

Kilder

Relaterte artikler