Kalvskinnet skole (Ingressbilde)

Foto: Inga Berntsen Rudi

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

I 1994 kom en ny reform for den videregående opplæringen i Norge. En reform som for første gang spesifikt uttrykte at alle har rett til 3 års videregående utdanning. Høsten 2007 blir den nye reformen, Kunnskapsløftet, iverksatt i skolen.

Reform 94
Reformen for videregående opplæring som kom i 1994, Reform 94, sikret at all ungdom mellom 16 og 19 år skulle ha rett til tre års opplæring som kunne føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Fylkeskommunene fikk ansvaret for å sikre nok plasser til alle som ønsket å ta videregående utdanning.

Bakgrunnen for reformen slik departementet så det, var flere trekk i den eksisterende videregående opplæringen. Blant annet var spesialiseringen for omfattende. Det var for mange tilbud som gjorde det uoversiktlig for elevene: det var stort frafall og sammenhengen mellom opplæring i skole og opplæring i arbeidslivet var for dårlig. I tillegg var reglene for studiekompetanse for innviklet. Målene med Reform 94 var et bedre utbygd tilbud, bedre gjennomstrømning av elever, bredere opplæring på grunnkursene, og at det skulle bli lettere å få tilgang til høyere utdanning, også for de som ville velge yrkeslinjer. Antall grunnkurs ble begrenset til 13. 2 av disse kursene ville lede til allmenn studiekompetanse og var studieforberedende - altså slik at man kunne starte rett på universitetet etter 3 års videregående skole.

De mest omfattende endringene var innenfor yrkesopplæringen. Tidligere kunne man velge mellom et utall studieretninger hvorav mange ikke ledet fram til noen spesifikk kompetanse. Nå ble 11 av de 13 nye studieretningene yrkesrettede - det vil si at de falt inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Noe av det viktigste med Reform 94 var at den yrkesrettede opplæringen skulle deles mellom skole og arbeidsliv. Det vanligste undervisningsløpet var 2 år i skole med grunnkurs og videregående kurs 1, og et år i en bedrift som lærling som bakgrunn for å avlegge svenneprøve.

Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet implementeres for fullt i hele landet fra høsten 2007. Hvorfor var det nødvendig å innføre en ny reform kun 13 år etter den forrige for videregående, og 10 år etter L97 for grunnskolen? Bakgrunnen for Kunnskapsløftet ligger i stortingsmelding nr 30, 2003-2004 kalt Kultur for læring. Der kan vi lese at det har kommet fram forskningsresultater fra det siste tiåret som gjør at vi vet mye mer om grunnopplæringen enn noen gang tidligere. Denne forskningen viser hvilke svakheter som fins i den norske skolen. En evaluering av reformene på 90-tallet viste blant annet at målet om tilpasset opplæring til hver enkelt elev ikke var nådd. Dette har gjort at det er store forskjeller i læringsutbyttet, og mange elever har for dårlige grunnleggende ferdigheter. I tillegg har det vært svak gjennomføring i videregående skole - stikk i strid med målsettingen til Reform 94.

Læreplan for den 13årige grunnutdanningen
Det spesielle med Kunnskapsløftet er at vi for første gang får en reform som gjelder for både grunnskolen og videregående skole. Dette gjør at de fagene som er felles gjennom hele skoleløpet også får læreplaner som gjelder for alle årene. Ifølge Utdanningsdirektoratet er dette gjort for å sikre sammenheng, helhet og progresjon i opplæringen. Den nye læreplanen spesifiserer bare kompetansemål - det vil si på hvilket trinn man skal ha kunnskap om forskjellige temaer og områder innen fagene. Hva som skal læres når og hvilke læremidler som skal brukes, er ikke angitt. På videregående får man nå 12 utdanningsprogrammer, det nye ordet på studieretning. 3 av disse gir studiekompetanse, mens 9 er yrkesfaglige.

Kilder: Vidaregåande opplæring etter Reform 94, Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/
Underveis i Kunnskapsløftet - en hjelp til å forstå læreplanene, Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=1953

Kilder

Relaterte artikler