Kirkebøker

Kirkebøkene følger enkeltpersoner fra dåp til begravelse, og vi kan følge linjer fra generasjon til generasjon. Kjenner du en persons alder ved dødsfall eller giftemål, vet du også hvor du skal lete etter dåps- og fødselsopplysninger.

Kirkebøkene ble nedskrevet etter hvert som hendelsene skjedde. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett og samme sted, men på ulike steder i boken, eller bøkene. I perioder ble det også ført klokkerbøker, disse er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboken mangler, må du alltid undersøke om en klokkerbok kan gjøre nytten.

I de fleste av landets prestegjeld finnes det kirkebøker tilbake til 1600- og 1700-tallet. Disse eldste bøkene ble ikke ført etter faste mønstre. Det kan derfor være vanskelig å finne fra til de opplysningene man søker. Men mange prester har delt inn bøkene i avsnitt for dåp, konfirmasjon, osv. Bøkene fra 1800-tallet er lettere, for da ble kirkebøkene ført på trykte skjema med faste rubrikker.

Under innførselen for dåp står også foreldre nedtegnet, dermed kommer man seg et slektsledd bakover. Sammen med folketellinger er kirkebøker balt de viktigste kildene til slektsgranskere.  

Hvor?
Kirkebøker på nett finner man bl.a. på Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data.

Kilde:
Riksarkivets hjemmeside: www.arkivverket.no