Lokalhistorie

Hører til Perspektiv

Lokalhistorien skiller seg fra rikshistorien og verdenshistorien ved at den har en lokal avgrensning, den studerer fortiden til lokalsamfunnene.

Det er vanskelig å trekke en grense mellom rikshistorien og lokalhistorien, det blir ofte et spørsmål om geografisk avgrensning. Lokalhistorikeren studerer lokalsamfunn med et visst sosialt og historisk fellesskap. Det kan for eksempel være studiet av dalfører, øyer, gårder, grender og bydeler. Den tar også for seg enheter med sine særegne dialekter, byggeskikker, næringsveier osv.

Men all lokalhistorie kan ikke kalles lokalhistorie. Studerer man gruvedriften i Rørosområdet som en del av den Norsk/Danske økonomien er det snakk om rikshistorie. Men skriver man om gruvearbeidernes hverdag i Gamle Storwartz kan vi kalle det lokalhistorie. Samtidig vil en slik studie være sosialhistorie.

Lokalhistorie henger ofte sammen med lokal identitet. Den kan være et redskap for å understreke et steds eller områdes egenart. På samme måte som rikshistorien vekker vår nasjonale identitet.

Kilde:
Jørn Sandnes   Handbok i lokalhistorie, faget og metodene. Universitetsforlaget 1994.    

Relaterte artikler