Trondhjem ved Nidelvens Fabrik (Ingressbilde)

Foto: Hans Krum

(Trykk på bildet for full størrelse)

Industrialisering som et vindu mot verden

Hører til Produksjonsbyen

I tillegg til nasjonsbygging og utvandring som et vindu mot verden viser industrioppbygginga i Trondheim på 1800-tallet at Trondheim tar i bruk den gamle vegen mot vest for å skaffe seg ekspertise til industrialisering.

Det er interessant å registrere at byborgerne her går utenom den nye hovedstaden på Østlandet og den gamle hovedstaden på Vestlandet når de skal skaffe seg ekspertise.

Kristiania/Oslo blir fra slutten av forrige århundre et større og større nasjonalt sentraliseringsproblem fordi all politisk, økonomisk og kulturell makt ble samlet på det stedet som etter 1814 fikk den største befolkningsøkning. I 1897 måtte også Trondheim gi fra seg hovedkontoret for Norges bank i den samme sentraliseringsbølgen.

Vi skal nå gå inn å se litt nærmere på hvordan industrialisering av Trondheim blir et vindu mot verden, og et ledd i en større internasjonalisering som kom til å gå utenom hovedstaden.

Rett overfor Marinen, omtrent midt mellom Studentersamfunnet og Bybrua, foregikk det industriell virksomhet i forrige århundre. Det dreide seg om virksomhet som står sentralt i norsk industrihistorie. Og driften ved «Fabrikken ved Nidelven» hadde aldri kommet i stand hvis man ikke hadde sett utover landegrensene for å skaffe kunnskaper om moderne produksjon. Dermed har vi et eksempel å belyse nettopp det som ligger overskriften - industrialisering gjennom internasjonalisering.

«Fabrikken ved Nidelven», som ble etablert i 1843, kan sees som et monument over norsk industrialisering. Hovedbygningene står fortsatt godt synlige. Fabrikken produserte Norges første dampskip, og senere også det første damplokomotivet.

Hvordan var det mulig? Byen lå jo temmelig langt utenfor de industrielle kjerneområdene i Norge, som var området langs Akerselva og i Bergensområdet. Likevel vågde entrepenørene bak fabrikken å satse på samtidens mest moderne industrivirksomhet. Men de måtte hendte ekspertise utenfra, og det klarte de ved å gå direkte til kildene. Den engelske maskiningeniøren John Trenery ble den sentrale personen i oppbyggingen av bedriften. Det var gjennom ham at det ble skaffet utenlandske fagfolk, maskiner og utstyr.

Fabrikken ble etablert i den første industrialiseringsbølgen i Norge, og flere mekaniske verksteder så dagens lys i denne perioden, særlig på Østlandet. Den mekaniske industrien hadde en sentral plass i den økonomiske utviklingen i Norge etter cirka 1850. Den laget nemlig mye av utstyret som var nødvendig for andre typer industri. Historien om Fabrikken ved Nidelven forteller derfor mye om hele den utviklede verdens historie. Den forteller også om hvordan den moderne britiske jern- og dampteknologien ble omplantet i trøndersk jord - i en av utkantene i den vestlige verden.

Direkte kontakt med utlandet, som det vi har sett eksempel på her, uten omveien om Kristiania eller Bergen, kom til å bli typisk også etter 1850, ja, helt opp til vår tid. Direkte kontakt med utlandet har faktisk blitt sterkere i dag med den nye kommunikasjonsteknologien. Selv om Kristiania var hovedstad, som Oslo er det nå, ble ikke Trondheim avhengig av å innordne seg i et nasjonalt byhierarki.

Etter hvert ble engelske og tyske fagarbeidere ved Fabriken ved Nidelven erstattet av norske håndverkere som smeder, snekkere og kobberslagere. Det var aldri mer enn en eller to ingeniører ansatt ved bedriften. Mesteparten av arbeidet ble utført av fagarbeidere som lærte seg hvordan tingene skulle utføres praktisk. Det var først og fremst unge menn fra landsbygda rundt Trondheim, ofte uten særlig store teoretiske eller tekniske kunnskaper, som fikk disse jobbene. De viste stor læreevne, og i 1870-årene kunne de bygge dampskip uten hjelp fra utenlandske teknikere.


Kilder