kristiansteen

Kristiansten festning

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kulturminner som kilde

Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet, i våre omgivelser. De omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser til, tro eller tradisjon. Vi kan derfor si at alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til minnesmerker og bygninger fra nyere tid kan omfatte kulturminner.

Kulturminnene forteller om alt fra historiske begivenheter til hverdagsliv. Borgen på Austråt forteller for eksempel om den politiske historien til landet, mens en husmannsplass i Gauldalen kan fortelle om sosiale skiller i befolkningen.

Kulturminnene er ofte håndgripelige byggverk og anlegg og gir oss som betraktere et innblikk i en hensvunnen tid. De kan være flere tusen år gamle og ikke synlige på overflaten, eller de kan være store byggverk som den nevnte Austråtborgen. Mennesker har i alle tider satt sine spor, enten det nå er slåttsherren eller husmannen.  

Kulturminneloven
Men alle kulturminner er ikke fredet, det gjelder bare for de minnene som er omfattet av Kulturminneloven. Generelt kan vi si at kulturminner fra før 1537 og samiske spor som er over 100 år gamle.

Hvorfor er kulturminner viktige?
I vår tid har aldri inngrepene i landskapet vært større, dette fører også til at mange av kulturminnene forsvinner. På den måten utsletter vi de sporene som tidligere generasjoner har satt etter seg. Vi mister derved tilgangen på hvordan de levde. Man kan ikke ta vare på alt men noe bør man bevare. Vår egen historie skaper vi ved å forsøke å gjenskape fortiden.

En av de viktige grunnene til å bevare kulturminnene ligger i disses evne til å skape identitet, både lokal og nasjonal. De kan skape forståelse for at egne tradisjoner er noe verdifullt. Samtidig viser de vei framover, for hvordan samfunnet skal utvikte seg.

Nettopp kulturminnenes viktighet som identitetsskaper har gjort dem til arenaer for konflikter. Stiklestad er for eksempel et av de viktigste identitetsskapere i Norge, både i dag men kanskje enda mer for noen generasjoner siden. Stiklestad er brukt av ulike politiske grupperinger. Venstre brukte Stiklestad i mellomkrigstiden til landsmøtestad. Mer problematisk ble det når Nasjonal Samling tok i bruk samme sted utover på 1930-tallet og under krigen. Etter andre verdenskrigs slutt i 1945, ble sporene etter Nasjonal Samlings riksmøter raskt fjernet. I dag er debatten igjen blusset opp ved at enkelte ønsker å grave opp levningene fra Nasjonal Samlings.

Som vi ser er kulturminnene viktige, selv om bruken og tolkningen av dem kan gi ulikt utslag.

Kilder