Vekk med sigarettene

Plansje med info om at tobakk er skadelig for barn og ungdom

Foto: Kolbein Dahle

(Trykk på bildet for full størrelse)

Tobakksbruk i Norge

Tobakksbruk i Norge begynte å bli mer og mer vanlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var høyt utdannede akademikere og menn innen kunstnerkretser som først tok til seg den nye trenden. Etter hvert spredte den seg også til kvinnene og til større lag av befolkningen. De siste tiårene på 1900-tallet begynte det derimot å komme informasjon om hvor skadelig tobakksbruk er. Vi kan si at kampanjer mot røyking og informasjon fra staten har vært en del av folkeopplysningsarbeidet.

Økning i sigarettrøyking
Rundt 1900 var sigarettrøyking fortsatt noe som ble oppfattet som både udannet og simpelt i Norge. Særlig kvinner som røykte var noe som ble sett på som vulgært og uanstendig. Men etterhvert ble det stadig flere og flere som begynte å røyke, og det ble mer anerkjent. Dette hadde nok sammenheng med at den nye trenden startet med unge og velutdannede menn.

Hvordan kan det ha seg at det plutselig tok seg sånn opp? Karl Erik Lund som har skrevet en avhandling om tobakksbruk i Norge i det 20. århundre, skriver at dette har sammenheng med flere nye ting: Oppfinnelsen av sigarettmaskinen gjorde at man fikk masseproduksjon, prisreduksjon, bedret distribusjon - altså at flere fikk tilgang til sigaretter, og ikke minst nye markedsføringsmetoder. Reklame ble brukt på nye oppfinnsomme måter - både film og trykket reklame, ofte med kjente mennesker i spissen, ble vanlig. I Norge reklamerte til og med sosialministeren for røyking. Etter hvert ble det så vanlig at det til og med kom inn i boken Skikk og bruk at det var uhøflig å kreve og få spise røykfritt, selv i sitt eget hjem. [1]

I en periode var det et stort antall røykere; i 1950 røykte nesten 80% av menn født i perioden 1925-29. Kvinnene begynte senere, og det nådde heller aldri de samme høydene; i 1955 røykte ca. 40 % av kvinnene født i årene 1930-34. I 1970 var det steget til over 50 % for samme fødselsår.  

Nedgang etter 1955
Forbruket fortsatte å øke i en lengre periode også etter 1945, men fra 1955 begynte andelen røykere i befolkningen å minke. Dette har nok mest sammenheng med at man begynte å få informasjon om helsemessige konsekvenser av røyking. Blant annet fikk man en økning i antall lungekrefttilfeller fra midten av 50-årene. [2] Til tross for at røyking nå var sett på som en norm i det sosiale liv, ble det likevel flere og flere kritiske røster. I 1975 ble det vedtatt et forbud mot tobakksreklame i Norge. Argumentene for forbudet var at så lenge reklamen viste at røyking kunne være sofistikert, sporty og sosial akseptert, ville det også hindre at informasjonen om skadevirkningene ble virkningsfull nok til at folk sluttet å røyke.

Statlig informasjonsvirksomhet
I 1971 ble Statens tobakksskaderåd oppnevnt. Dr. Kjell Bjartveit var formann. Det nye rådet skulle konsentrere arbeidet sitt om tre områder: først og fremst opplysningsvirksomhet, men også begrensning av omsetning og behandlingstilbud til de som ville slutte å røyke. Dette markerte starten på en økning i statlig opplysningsvirksomhet rundt tobakksbruk. Statens tobakksskaderåd startet en storstilt distribuering av informasjonsbrosjyrer, plakater og jakkemerker. Hele 1,6 millioner hefter, foldere og brosjyrer ble distribuert i perioden 1974-77. [3]

Også tv ble tatt i bruk. NRK sendte i 1971 en tv-serie over 14 dager om røykeavvenning, kalt Vel Blåst. I 1977 ble det også sendt en dokumentar i forbindelse med en storstilt kampanje om røyking. Dokumentaren omhandlet en britisk mann som hadde lungekreft og var i ferd med å dø i en alder av 42. Mannen døde 6 måneder etter at filmen var ferdig, og filmen var så sterk at NRK fikk oppfordringer om å sende den flere ganger, og Statens tobakkskaderåd mottok opptil 700 brev per dag om bestillinger av informasjonsmateriell knyttet til kampanjen.

Røykelov
De siste tiårene har det blitt stadig strengere lover for å begrense røyking. Blant annet har aldersgrensen for å kjøpe tobakk blitt hevet fra 16 til 18 år. I tillegg har det blitt flere røykfrie områder. Sykehus og offentlige kontorer er nå helt røykfrie, det samme er restauranter og utesteder etter at den reviderte røykeloven trådte i kraft fra 1. juni 2004.

[1] Karl Erik Lund (1996): Samfunnsskapte endringer i tobakksbruk i Norge i det 20. århundre, s. 3
[2] Lund: Samfunnsskapte endringer ..., s. 240-241
[3] Lund: Samfunnsskapte endringer ...,  s. 266

Kilder

Oppgaver

Relaterte nettressurser