Muntlige kilder - kritisk kildebruk

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom to eller flere personer. De skriftlige kildene bygger ofte på muntlige overleveringer.

I historieforskningen brukes blant annet livsløpsintervjuer. Der forteller enkeltpersoner om sitt liv og sine opplevelser og erfaringer. Dette er særlig brukt i egne minneprosjekter, hvor målet er å avdekke ulike gruppers forhold til arbeid, samliv osv.

Førstehåndskilder og andrehåndskilder
Hvis vi intervjuer en person som var med på en hendelse så snakker vi om en førstehåndskilde. Snakker vi med personer som har fått kunnskap om den samme hendelsen fra andre så er det en andrehåndskilde.

Dette har betydning for kildekritikken av kilden, noe har kanskje forsvunnet på veien. Eller kanskje kilden er preget av den som overleverer hendelsen.

Vær kritisk!  
Vi skal som forskere alltid være kritiske til kildene våre. Selv ved en førstehåndskilde kan mye forsvinne under veis. Kanskje det er snakk om en hendelse som skjedde for lenge siden?, eller kanskje personen ikke er stolt av sin egen medvirkning under hendelsen.

Som ved bruk av alle kildetyper må vi være bevisst på følgende: er informasjonen eller deler av den anvendbar i forhold til problemstillingen jeg jobber med? Kan jeg stole på kilden min? Det vil alltid være en fare for at intervjuobjektet husker feil eller bygger sin framstilling på andre personers utsagn.

Noen perioder er også mer ømtålige å snakke om enn andre. Snakker vi for eksempel om negative holdninger til jødene i mellomkrigstiden, vil de fleste som levde på den tiden benekte det. Intervjuer vi derimot jøder som overlevde krigen får man et annet svar. Som dagens innvandrere var de ikke fullt ut akseptert som nordmenn.

Det handler derfor ofte om å oppfatte meningen med det som sies og ikke minst hvordan ting legges fram. Dette er elementer som forsvinner ved en andrehåndskilde.

Troverdighet
Spesielt i rettsvitenskapen støter man stadig på problemet med troverdighet. Hvem er den troverdige kilden? Er det den autoritative personen med en respektert stilling i samfunnet? Eller er det innvandreren uten en viktig posisjon i samfunnet?

Dette finnes det flere eksempler på fra den senere tid, hvor politifolk og innvandrere er innblandet i en hendelse. Hvem man velger å tro avhenger ikke  minst av våre egne meninger og holdninger. Slik sett er det spesielt viktig at intervjueren forsøker etter beste evne å være objektiv.