Trondheim og verden på 1900-tallet

Hører til Demokratisering

Et radikalt politisk vindu mot verden - På 1900-tallet greier Trondheim å erobre hovedstaden utenfra gjennom en radikalisering av fagbevegelsen og Det norske arbeiderparti.

Denne radikaliseringa er først og fremst knyttet til en bestemt person, Martin Tranmæl. Nå er det likevel galt å gi all ære eller vanære til Tranmæl i denne sak, men det er ingen tvil om at Martin Tranmæl ble et symbol for den bevegelsen som fikk navnet fagopposisjonen.

Når det fokuseres på Tranmæl under avsnittet Trondheim i verden så er det spesielle grunner for det. Ideene som Tranmæl markedsførte må ses på i et internasjonalt perspektiv. Ildsjela, ideologen og inspiratoren Martin Tranmæl hadde latt seg fenge av disse radikale ideene som emigrant i USA, hvor han oppholdt seg i perioden 1900-1905. Her møtte malersveinen Martin Tranmæl overbeviste sosialister gjennom den amerikansk revolusjonære fagorganisasjonen «Industrial Workers of the World» (IWW). Da han kom tilbake til Norge etter USA-oppholdet, var han innstilt på å endre den norske fagbevegelsen til å bli en viktig politisk og revolusjonær bevegelse, som skulle føre Norge inn i sosialismen. Den amerikanske fagorganisasjonen IWW gikk inn for syndikalisme etter det franske ordet for fagforening. Syndikalistene hadde som mål å oppnå revolusjon gjennom generalstreik og andre aksjoner og dermed ta ansvaret for et partiløst sosialistisk samfunn. Martin Tranmæl ble likevel ikke syndikalist i egentlig forstand. Han var i stand til å knytte syndikalistiske ideer sammen med norsk tradisjon og virkelighet knyttet til bondesamfunnet og anleggsarbeidere, som levde under trange kår langt fra Kristiania.


Utgangspunkt for denne utviklingen mot en mer radikal arbeiderbevegelse var den såkalte Trondheimsresolusjonen som Tranmæl fikk vedtatt på et fagforeningsmøte i Trondheim i 1911. Fagopposisjonen var dermed blitt en realitet, og fram mot 1918 samler den 18 000 fagorganiserte, som var 17% av medlemstallet i landsorganisasjonen. Trøndelag og Nord-Norge kom til å dominere fagopposisjonen. Dermed hadde Tranmæl plantet de nye radikale ideene på norsk jord med trønderne som kjernetropper.

Når det fokuseres på personen Tranmæl, følger vi professor Edvard Bull d.y., som i en avhandling har lagt avgjørende vekt på Martin Tranmæls betydning i fagopposisjon i Trøndelag før 1914. Det kan synes rart fordi amerikafareren nesten aldri var formann i en komité eller fagforening, men som ideolog bak fagopposisjonen var han alltid i nærheten når noe skjedde. Bak seg hadde han også alltid en rekke personer som med styrke og overbevisning gikk inn for den politiske linje som ideologen trakk opp. Flere av dem hadde også emigrantår i USA bak seg.

I perioden fra 1911 til 1920 tok den såkalte fagopposisjonen over styringa av både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen i Norge (LO og Det norske arbeiderparti). Tranmæl kom nå til å flytte til Oslo etter at Det norske Arbeiderpartiet var blitt splittet i tre fløyer på grunn av ulik holdning til den russiske revolusjon. Den fløyen som beholdt det gamle navnet DNA ble sterkt påvirket av av den «utvandrede» trønderen Martin, og partiet ble etter bruddet i 1923 stadig omtalt som «Tranmæl-partiet». Fra 1921 til 1949 var Martin Tranmæl redaktør av «Arbeider-bladet» og han var en ubestritt lederskikkelse i partiet i helt fram til 1940. Etter andre verdenskrig forsatte han som aktiv partirådgiver helt fram til begynnelsen av 1960-tallet.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) kap. 4, del 3, side 3.2

Kilder