Ubåtbunkeren Dora i Trondheim II

(Trykk på bildet for full størrelse)

Trondheim og Dora-anleggene

Et krigsminne mot verden

Den andre verdenskrig førte også til at Trondheim på en ufrivillig måte ble en by i verden. Her vises generelt til emnehefte skrevet av Svein Lorentzen.

I tysk strategi var Trondheim tiltenkt en helt spesiell rolle i forbindelse med den nye germanske orden i Europa. Hitler og andre ville gjøre byen til en sentral havn for den tyske marinen, og det ble planlagt motorveg fra «Drontheim» til Berlin over Sverige. Hitler fablet også om en helt ny tysk bydel lagt til naturskjønne omgivelser på Byneset.

Et fysisk minne om disse storstilte planene er bevart konkret gjennom Dora-anleggene på Nyhavna i Trondheim. Her ble det i 1941 startet utbygging av et verft for reparasjoner og overhaling av marinefartøyer på Ladehammersida av Nyhavna. Noe av verkstedet ble også sprengt inn i fjellet. I 1943 var Dora I fullført samtidig med fyringsbunkeren. Dora II var ikke ferdig da krigen sluttet i 1945. Dora-anleggene er i dag fredet som europeisk krigsminne.

Dora I blir i dag brukt som regionalt senter for ABM-utvikling, og inneholder bl.a. Statsarkivet, Byarkivet og Interkommunalt arkiv. Dora II, som eies av Trondheim havn, brukes som verksteder.

Dora anleggene på Nyhavn ble bygd av det halvmilitære tyske byggefirmaet Todt, som ofte brukte krigsfanger i sin byggevirksomhet. «Organisation Todt» hadde sitt navn etter den tyske rustningsministeren Fritz Todt.

Det er enorme dimensjoner over ubåtanlegget på Nyhavna. De to ubåtbunkerne, som er bygd i betong er om lag 150 meter lange og 100 meter brede med doble vegger. Ytterveggene er på 2,5 meter, men innerveggene har en tykkelse på 1 meter. Det er enorme mengder med betong som er brukt i ubåtbunkerne, og det er beregnet at en kunne betonglegge hele E6 mellom Trondheim og Oslo ved å bruke den samme massen.

Under krigen ble anleggene angrepet 2 ganger av allierte fly, første gang i 1943 og andre gang i 1944.1 1943 ble verkstedene eller verftet på Ladehammersida ødelagt. 31 tyskere ble drept, av dem 12 sivile, og 26 ble såret. Åtte norske borgere mistet livet under eller som et resultat av angrepet. Fire av disse var kvinner. To av disse kvinnene arbeidde i Todt-leiren på Bromstad. Ingen av arbeiderne på Dora-anleggene ble drept. Både krigsfanger og norske arbeidere ble jaget inn i Dora I av tyskerne, og de fikk dermed et slags amfi for å se på virkningen av flyangrepet.

46 bomber ble sluppet fra flyene, og Trondheim gassverk i Stiklestadveien ble nesten helt ødelagt. I april 1944 gikk et stort leirras i Ladalen, et ras som trolig var et resultat av at en bombe hadde ødelagt vannledningen i 1943. To kvinner omkom i forbindelse med raset. Dermed var 10 sivile trondheimere omkommet som et resultat av bombetoktet i 1943.

Storangrepet mot Dora-anleggene på Nyhavna kom i november 1944. Den 22. november 1944 kl.15.20 gikk en alliert flystyrke på 171 store bombefly og sju jagerfly ut fra Skottland med kurs for Trondheim.


Kl 19.50 ble det blåst «Flyfare» i Trondheim og litt over kl 20.00 gikk flyalarmen. Det ble straks gitt ordre om kunstig tåke for å hindre sikt. Denne tåka ble så effektiv at lederen for bombetoktet ga ordre om å snu. Noen blindbombing av en okkupert norsk by var det ikke snakk om. Slik sett kan vi si at det var den tyske tåkelegginga av byen som redda Trondheim fra den store katastrofen i 1944.


Dersom den store bombelasten til de 171 allierte flyene var blitt sluppet over byen, kunne det fått uante konsekvenser for byen.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) kap. 5, del 3, side 3.4

Kilder

Relaterte kulturminner