Globus

Foto: Kolbein Dahle

(Trykk på bildet for full størrelse)

Voksenopplæring

Ideen om voksenopplæring er sterkt rotfestet i folkeopplysningstanken. Voksenopplæring har opprinnelse i den demokratiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og utviklet seg til å bli et redskap for politiske partier og viktige saker. Selve begrepet voksenopplæring kom ikke i bruk før etter 1945, det var folkeopplysning som ble brukt.

Demokrati og folkeopplysning
Med grunnloven av 1814 fikk vi en representativ styreform. Det var fra nå folkevalgte som skulle inn på Stortinget. De som ble valgt inn hadde ulik bakgrunn og forskjellig kunnskapsnivå. Det ble nå et behov for at folket måtte ha en viss kunnskap som gjorde dem i stand til å gjøre kvalifiserte valg når de skulle stemme. Sigvart Tøsse skriver: "Veljarane og folkerepresentantane måtte gis føresetnader for å kunne delta i val og ta på seg offentlege verv, og det kravde ikkje berre elementære skrive- og leseferdigheiter, men innsikt i og kunnskap om samfunnet." [1] De som argumenterte for denne typen folkeopplysning, blant andre Ole Gabriel Ueland, så det som en tosidig sak. De mente at den nye styreformen ville medføre interesse for å øke opplysningsnivået hos folk flest, og med det ville det bli et demokratisk krav om skole og utdanning til alle.

Marcus Thrane
Også kravet om stadig mer utvidet stemmerett var en støtte til folkeopplysningstanken. Marcus Thrane lanserte på midten av 1800-tallet et program om allmenn stemmerett. Dette var nok et langsiktig mål. Thrane var skeptisk til å gi stemmerett og makt til "den uopplyste masse". Hans poeng var at med opplysning kunne man utvide folkestyret. I arbeidet for å fremme opplysning krevde Thrane lengre skoletid og at arbeidsfolk skulle få sine høyere allmueskoler. Midler for å nå ut til folk var blant annet folkemøter, trykte skrifter, leseforeninger og skriveskoler. Thranebevegelsen var radikal og det vekket folk som Hartvig Nissen og Ole Vig til å drive folkeopplysning mot de nye radikale bevegelsene. Dette gjorde de blant annet gjennom Selskabet for folkeoplysningens fremme, som ble etablert i 1851. Selskapet ga ut skriftet Folkevennen hvor Ole Vig var første redaktør. Folkevennen hadde stor distribusjon og nådde ut til svært mange gjennom abonnenter, bibliotek og skoler.

Arbeiderbevegelsens opplysningsarbeid
Etter 1900 var det arbeiderbevegelsen som sto i spissen for folkeopplysningsarbeidet, med oppdragelse i partiet og bevegelsen som en motivasjonsfaktor. I begynnelsen var dette arbeidet fokusert rundt agitasjon og det å få fram følelsen av ideologi og klasse, men etterhvert fikk man et sterkere fokus på praktisk skolering. I 1909 startet arbeiderbevegelsen en treårig kveldsskole med fag som norsk, engelsk, regning, sosialøkonomi og politisk historie. I 1931 ble Arbeiderne opplysningsforbund (AOF) startet. AOFs hovedoppgave var å gi medlemmene politisk utdanning og praktisk skolering blant annet i organisasjonsarbeid slik at de kunne brukes i partiarbeidet. AOF eksisterer fortsatt i dag, tilbyr en rekke kurs som dataopplæring, språkundervisning, seniorkurs, allmennfag, yrkesfag og hobby- og fritidskurs.

Brevkurs
Korrespondanseundervisning startet i Norge med at Ernst Gustav Mortensen annonserte to brevkurs i 1914. De første kursene var i bokholderi og handelskorrespondanse, og disse to kursene var oppstarten til Norsk Korrespondanseskole (NKS). Mortensen startet med handelsfag, fordi han mente at det var et sterkt behov for undervisning på dette området. NKS fikk raskt stor tilslutning. De første kursene hadde 125 elever, og etter ti år hadde skolen hatt 45 000 elever til sammen. Etterhvert ble skolen organisert i flere avdelinger: landbruksavdeling, teknisk avdeling og språkavdeling. I dag tilbyr NKS nettstudier og hører inn under Campus Kristiania sammen med flere skoler, bl.a. Norsk reiselivshøgskole og Norges merkantile fagskole.

Lov om voksenopplæring
Loven om voksenopplæring trådte i kraft fra 1. august 1977, og viderefører folkeopplysningstanken om at med opplysning får man også flere muligheter og et mer meningsfullt liv. I §1 står formålet med loven, og der kan vi lese:
" Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfullt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv" [2]

[1] Sigvart Tøsse (2005): Folkeopplysning og vaksenopplæring. Idear og framvekst gjennom 200 år, s. 32
[2] §1 i Lov om voksenopplæring, Lovdatas hjemmesider. Se relatert nettressurs.