Religiøs opplysning - haugianerne

I den norske opplysningstiden var det mange kristne bevegelser, disse forsøkte å vekke folk til et mer religiøst liv. Haugianerbevegelsen som startet i 1796 var den største av disse, og ble den første landsomfattende folkebevegelse som var organisert uavhengig av statsmakten.

Haugianervekkelsen startet med en åndelig opplevelse som den 25 år gamle Hans Nilsen Hauge fikk mens han arbeidet på åkeren i 1796. En stemme gav den unge Hauge hans livs oppgave: Han skulle være bibelkristen og veiviser til Jesus for andre mennesker.

Året etter begynte han sine vekkelsesreiser, som skulle føre han rundt i nesten hele landet de neste åtte årene. Men dette førte også til vanskeligheter for Hauge! Konventikkelplakaten av 1741 var en lov som forbød samlinger av bønder. Den skulle hindre vekkelsesmøter som prestene ikke hadde kontroll over. Også den såkalte løsgjengerloven gjorde det vanskelig for vanlige folk å reise eller forflytte seg. Til tross for mange arrestasjoner for brudd på disse lovene forflyttet Hauge seg fra Tromsø i nord til Danmark i sør.

Til kamp mot prestene
På møtene angrep Hauge prestene, og de ble anklaget for ikke å sørge for at menighetene levde etter guds ord. På den tiden var fyll og slagsmål i helgene et stort samfunnsproblem, og Hauge mente prestene ikke gjorde noe for å stoppe dette. Han utfordret også prestenes makt ved å sette søkelys på mange presters harde innkrevning av penger for konfirmasjon, bryllup, begravelser osv. I enkelte tilfeller måtte folk gå fra gård og grunn for å betale kirken.

For sin agitasjon møtte han mye motstand. Kristne tidsskrifter og aviser skrev ondsinnet om han. Hauge var urokkelig, fra Det nye testamentet og Martin Luther mente han det alltid ville bli en kamp der evangeliet gikk fram. Til tross fra kritikken viste vekkelsen å gi resultater i samfunnet, over alt hvor haugianerbevegelsen vant fram, gikk alkoholmisbruket tilbake.

Økonomisk framgang med Gud
Hans Nilsen Hauge ble stadig mer opptatt av hvordan enkeltmennesket hadde det både sosialt og økonomisk. Gud så i nåde til dem som levde et enkelt liv og arbeidet hardt, uten å legge seg til uheldige laster som fyll og lediggang. Vekkelsen førte til en holdningsendring i store deler av befolkningen, noe som resulterte i tro på det daglige arbeidet og en innsats for samfunnet. Hauge var bondesønn, derfor identifiserte mange bønder seg med ham og fulgte de forslagene han kom med. Slik førte opplysningsvirksomheten til haugianerne til en modernisering og omlegging i jordbruket.  

På en måte kan man si at haugianerne var forut for sin tid, en forsiktig forløper for industrialiseringen som skjøt fart mot slutten av 1800-tallet. Da var også dydene hardt arbeid og en sparsom livsstil.

Folkeopplysning
Det var ikke bare vanlige folk som sluttet seg til bevegelsen, men også foregangsmenn i samfunn og næringsliv. Gjennom det sterke nettverket vennesamfunnet utgjorde befestet de sin stilling som en landsomfattende bevegelse. Etter hvert så også flere av Hauges motstandere den samfunnsmessige verdien av bevegelsen.

Hauge var ikke bare en predikant men også en produktiv forfatter som skrev opplysende bøker som folk forsto og kunne identifisere seg med. Spredningen av hans bøker skapte en kunnskapstørst i bevegelsen. Over en lang periode var han landets mest leste forfatter. Han bygde også flere kunnskapssentre i landet, disse liknet mye på de senere kristelige folkehøyskolene.

Haugianerne sto for opplysningstidens ideer, med frihet, likhet og brorskap. De jobbet mot et felles mål uten bruk av aksjoner eller opprør. Dette føre til at de etter hvert også virket fornyende på kirkens indre liv. Bevegelsen dannet forløperen for indremisjons- og misjonsbevegelsene som vokste fram i landet i siste havdel av 1800-tallet.

Gründer
Hauge startet mange handelsbedrifter, som sagbruk og møller. At selv myndighetene som stadig satte ham i fengsel så disse kvalitetene viser den midlertidige løslatelsen i 1809. Det var et år med nød og krigen som raste i Europa. Han ble da satt til å sette i drift flere saltverk. Salt var et viktig konserveringsmiddel ved oppbevaring av mat. Han ble også utnevnt til fattigforstander i Christiania til tross for sin status som fange.

Slutten
Fra 1804 begynte en lang periode med fengselsopphold. Han ble anklaget for å ha angrepet prestene og ført folket på avveier i religiøse spørsmål. Videre ble alle hans skrifter og bøker inndratt og forbudt. Etter at undersøkelseskommisjonen var ferdig med sitt arbeid etter 9 år ble han dømt til to års festningsarrest. Dette ble anket og det endte at han måtte betale en bot på 1000 riksdaler til Christiania fattigkasse. Dette ble raskt samlet inn av vennene og betalt! Hauge døde på sin gård utenfor Christiania i 1824.

Dissenterloven
Hauge dannet grunnlaget for dyptgripende åndelige, økonomiske og sosiale forandringer som fikk innvirkninger på samfunnsutviklingen.

Haugianerbevegelsen var en viktig brikke i opphevelsen av Loven om konventikkelplakaten, det skjedde i 1842. Det tradisjonelle forbudet mot andre kristne trossamfunn møtte også motstand, dette førte til Dissenterloven av 1845. Den ga andre trossamfunn enn Den Norske Kirken lov til å etablere seg i landet.

Les mer:
Egil Elseth        Hans Nilsen Hauge: bondegutten som satte Norge på ende. Gyldendal 1998.

Relaterte artikler