Kvinne

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kvinnesak – kjønnskamp i motvind

Den organiserte likestillingskampen har vært aktiv helt siden 1800-tallet, og med allmen stemmerett for kvinner fra 1913 var et viktig mål nådd. Utover 1970-tallet dukket flere kvinneorganisasjoner opp, disse arbeidet for å bedre hverdagen for kvinner i arbeidsliv og privatliv.

Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og er Norges eldste interesseorganisasjon for kvinner. I de første årene arbeidet foreningen for å bedre kvinners utdanning og økonomi, den gikk mot prostitusjon og vold mot kvinner, og kjempet for mer politisk innflytelse. Fram til 1913 var kampen for stemmerett viktigst.

Nedgangstidene på 1930-tallet førte til at det ble vanskelig for kvinner som ville ut i arbeidslivet. Mennene ble i kraft av sitt kjønn og rollen som tradisjonell hovedforsørger prioritert i et hardt arbeidsmarked.

I etterkrigstiden ble kampen rettet mot like rettigheter og muligheter for kvinner og menn. Den såkalte samskatten ble det slutt på i 1950-årene. Samskatten gjorde at det ikke lønte seg for gifte kvinner å ha lønnsarbeid. Norsk Kvinnesaksforening arbeidet også for lik skolegang for jenter og gutter. Fram til ca. 1960 hadde guttene flere timer med teorifag enn jentene, som måtte ta til takke med håndarbeid! Det var først i 1974 begge kjønn fikk samme fag og timetall.

I løpet av 1970-tallet vokste kvinnebevegelsen med flere nye organisasjoner som jobbet for kvinners rettigheter. Etter hvert kom flere kvinner med i politikken. Tallet på kvinnelige stortingsrepresentanter økte fra 10 % i 1969 til 25 % i 1981. Kvinnebevegelsens press og politiske arbeid resulterte i selvbestemt abort fra 1978 og likestillingsloven av 1978. Den nye abortloven ble en stor seier for kvinnene. Likestillingsloven skulle sikre kvinner og menn like rettigheter på alle områder. De fleste saker som ble tatt opp på grunnlag av den nye loven, gjaldt diskriminering i arbeidslivet.

Fra begynnelsen på 1980 ble de første krisesentrene opprettet. Disse skulle hjelpe kvinner og barn som var utsatt for vold i hjemmet. Tidligere så politiet på dette som et indre anliggende i hjemmet. Kvinnebevegelsen hadde derimot ment at dette var å gjøre kvinner og barn som levde under slike forhold rettsløse.

Til tross for et lovverk som skulle føre til en mer likeverdig stilling mellom kjønnene, er det fremdeles konflikter i kjønnskampen. Likestillingskampen rettes derfor fortsatt mot arbeidslivet, hverdagslivet og gamle inngrodde holdninger.

Les mer:
Elisabeth Lønnå    Stolthet og kvinnekamp. Gyldendal 1996.

Kilder