Fra Friundervisninga til Folkeuniversitetet

Friundervisninga hadde sin start som Studentersamfundets Fri Undervisning på 1800-tallet, og hadde god oppslutning. Etter stans under krigen fikk organisasjonen igjen en oppblomstring fra 1948 og utover. På 1960-tallet ble organisasjonen mer profesjonelt orientert og begynte å rette seg mot høyere utdanning. Som en følge av det fikk organisasjonen nytt navn i 1964: Folkeuniversitetet

Studentersamfundets Fri Undervisning
I 1864 ble Studenternes Forening for Fri Undervisning dannet på et møte i studentersamfunnet i Oslo. Den nystartede foreningen skulle tilby gratis undervisning for "ubemidlede Personer, Voxne eller Børn ... i de til almindeling Dannelse henhørende Fag." [1] Først i 1867 begynte foreningen med undervisning, og da i kveldsskoler. Fagene var i begynnelsen tysk, engelsk, regning, historie og geografi. Etterhvert fikk man også skriving og bokføring i fagkretsen. Selv om Friundervisninga ønsket å gi en videregående utdanning, ble det slik at det meste av undervisningen var i folkeskole- og middelskolefag. Friundervisninga hadde i snitt 400 elever i året ut 1800-tallet. Alle var menn fram til 1893 da også kvinner fikk adgang til kveldsskolen. De fleste som tok kveldsskolen, var arbeidere, håndverkere, sjømenn, soldater og kontorfolk. Noen tok også engelskkurs før de skulle utvandre til Amerika. [2]

I Trondheim fikk man gratisundervisning i 1914 etter at NTH kom og man fikk studentforeninger også her.

Utover på 1900-tallet fikk voksenopplæring et større fotfeste både blant folk flest og i akademia. Voksenpedagogikk ble et eget område innenfor pedagogikken, og i 1930-åra kom det egne lærebøker tilpasset voksenopplæring.

Etter 1945
På grunn av krigen måtte undervisningen innstilles, men etter 1945 var det klart for ny oppstart. Det tok likevel noe tid. Først i 1947 var Oslo og Trondheim i gang igjen. Det tok også tid å få nye elever, men fra 1948 tok det seg kraftig opp. Friundervisninga ble spredd til store deler av landet, og i 1958 fantes det 60 avdelinger. I denne perioden forsøkte man seg også med en ny form for undervisning. I stedet for klasseundervisning fikk man nå studiesirkler som åpnet for mer aktivitet fra elevenes side. Friundervisninga var hele tiden partipolitisk nøytral, i motsetning til blant annet Arbeidernes Opplysningforbund, og hadde kun undervisning og opplysning som formål.

På 1960-tallet ble det spenninger mellom de som fortsatt ønsket en mer idealistisk organisasjon og de som ønsket en profesjonalisering. Som en følge av dette ble Friundervisninga gjort om til Folkeuniversitetet i 1964.

Folkeuniversitetet
Det nye folkeuniversitetet hadde en mer profesjonell administrasjon og hadde et sterkere fokus på høyere utdanning. Folkeuniversitetet utvidet utdanningstilbudet og var et supplement til skolene. Etterhvert fikk man forberedende prøve i filosofi (i dag kjent som ex.phil) og undervisning på grunnfagsnivå.

I dag har Folkeuniversitetet et bredt studietilbud helt fra hobbykurs via språkkurs og yrkesutdanning som leder til fagbrev, til universitetsstudier. I 2005 hadde Folkeuniversitetet 245 000 deltakere. [3]

[1] Sigvart Tøsse (2005): Folkeopplysning og vaksenopplæring. Idear og framvekst gjennom 200 år, s. 88
[2] Tøsse: Folkeopplysning ...,  s. 89
[3] Folkeuniversitetets hjemmesider: http://www.fu.no