Såmaskin (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Bedre redskaper og nye maskiner

På bredbygdene ble 1880- og 1890-årene en teknologisk gjennombruddstid. Såmaskiner, hesteriver, potetopptakere og damptreskeverk utførte samme arbeid som tusenvis av hender hadde gjort tidligere.

Lang introduksjonsfase
Ingen av disse maskinene var helt nye, de hadde til dels en lang introduksjonsfase bak seg. I Det store hamskiftet i bondesamfunnet skriver forfatteren Inge Krokann om foregangsmenn i jordbruket allerede på 1700-tallet. I begynnelsen ble redskapene gjerne laget hjemme på gården eller av dyktige bygdehåndverkere, senere fikk spesialiserte maskinverksteder en større rolle.

Overgang til jernredskaper
Omkring 1850 ble trespadene og greipene fullstendig avløst av lettere, mer anvendbare og slitesterke redskaper av jern. Såkalte engelske spader ble spredt rundt i bygdene av folk som arbeidet ved de mange veianleggene. På samme tid var de gamle treplogene i ferd med å bli avløst av jernploger. Over alt førte den økte bruken av jern til økt effektivitet og lengre levetid for utstyret. Jernredskaper var som regel industrielle produkter og kunne ikke lenger lages hjemme på gården.

Treskeverk
På 1850-tallet kom piggtreskemaskinen i bruk. En større piggmaskin krevde et mannskap på ti for å fungere effektivt. I begynnelsen ble den drevet med håndkraft, senere også med hestevandring. Oppnavnet "husmannspina" forteller mye om den sosiale organisering av dette arbeidet. Det gikk imdlertid mye raskere unna enn den manuelle treskingen med sliul eller sluggu.

De første damptreskeverkene eller "stormaskina", som den ble kalt, hevet dagsverket pr. mann til 10 tønner korn. Det var omkring det dobbelt av det man klart med en piggtreskemaskin. I Stjørdalen kom den første damptresken i 1878. Den gikk fra gård til gård i ei rute på flere mil og var så tung at det trengtes seks hester til å dra den opp bakkene. Maskinene var dyre, men som regel gikk bøndene sammen om innkjøp og drift. Og snart ble også damptresken umoderne. Fra 1905 fikk bøndene kjøpt billigere og lettere treskeverk med bensin- eller elektromotor.

Slåmaskin
Den første slåmaskinen ble importert til Norge i 1870 eller 1871. Kort tid etter kjøpte Lauritz Jenssen på Ranheim gård den første i Trøndelag. Han skrev senere en artikkel om sine erfaringer. med maskinen kunne han slå 25 mål pr. dag til en kostnad av 4 skilling (16 øre) pr. mål. Med håndslått ville det koste nesten det firedobbelte. Den største fordelen var likevel at en kunne berge inn høyet til rett tid, mente Jenssen.

Samfunnsmessige konsekvenser
De nevene som maskinene gjorde overflødige måtte finne annet å ta fatt på. Amerika ble gjerne utveien, skriver Jørn Sandnes. For Selbus del har Kjell Haarstad vist at rekkefølgen var motsatt. Utvandringen kom først og nærmest tvang gårdbrukerne til å kjøpe arbeidssparende maksiner og da spesielt slåmaskin. Årsaksforholdet kan nok variere fra bygd til bygd. Poenget er at de tekniske endringene fikk store samfunnsmessige konsekvenser.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 48-50

Kilder