Frostating

Foto: Hans Nissen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Domstolene - kortversjon

Hører til Domstolene

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat, og de er blant grunnprinsippene i et demokrati. Domstolene kalles også for den tredje statsmakt.

I Norge består domstolene av Høyesterett, Høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsrettene og tingrettene. Dette er domstoler som både dømmer i sivile saker og i straffesaker. I tilegg til disse domstolene finnes enkelte særdomstoler: dette kan være jordskifteretten og arbeidsretten.

Tingretten
Den laveste domstolen, eller domstolen i første instans, kalles tingretten. Dette var de tidligere herreds- eller byretter, eller sorenskriverembeter. I tillegg hadde den andre navn når den behandlet spesielle saker: forhørsrett, namsrett eller skifterett.
Tingretten har sitt geografiske område, disse kalles domssogn, og kan bestå av en eller flere kommuner.

Lagmannsretten
Domstolene i andre instans kalles lagmannsretten. Også de dekker avgrensede geografiske områder, lagdømmer. Lagmannsretten er ankeinstans for dommer avsagt i lavere instans. I Norge har vi seks lagmannsetter. Dette er: Borgarting (Oslo), Eidsivating (Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating (Trondheim) og Hålogaland (Tromsø).

Høyesterett
Dette er landets øverste domstol, og den er ankeinstans for dommer avsagt på lavere nivå. Høyesterett holder til i Oslo. De dommene som avsies der, er endelige og kan ikke ankes eller påklages. Et unntak er saker som kan bringes til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Høyesteretts kjæremålsutvalg
Tre høyesterettsdommere utgjør Høyesteretts kjæremålsutvalg. For at en sak kan bringes inn for høyesterett, må den først behandles i kjæremålsutvalget, som blir sett på som en egen
domstol.

Kilde: Domstoladministrasjonen på nett www.domstol.no