slavelenker

Lenker. Eier: Norsk Rettsmuseum.

(Trykk på bildet for full størrelse)

Trondhjems festnings slaveri

I siste halvdel av 1600-tallet ble det satt i gang store festningsarbeider i Norge. Krigen med Sverige var slutt i 1660 og samtidig ble eneveldet innført. Med festningsarbeidene tok man i bruk fanger som slavearbeidere på anleggene.

Det hadde også tidligere vært vanlig med fanger på festningene, men dette var fanger som satt der i påvente av en dom. Nå så man en endring i denne praksisen, festningene begynte å fungere som regulære fengsler. Ved Trondheims festning ble fangene fordelt på de ulike festningsanleggene, de innsatt på Munkholmen, ved byporten i Ila og ved vakten på Brattøra. Men fra 1740-årene ble de fleste slavene samlet i den nyoppførte hovedvakten på Brattøra. Det var en toetasjes bygning som huset både soldater og slaver. Så sent som i 1840 satt det 46 slaver der. I dag holder Sjøfartsmuseet til i bygningen.

Slaveriene ble skilt ut fra festningene i 1764, de ble da egne fengselsavdelinger med egne tjenestemenn. Men de fortsatte under administrasjonen til festningskommandanten, og militær orden og disiplin gjaldt fortsatt.

Slaveriet ved Skansen - Kongens gt. 95
Behandlingen av slavene ved festningene var brutal og etter hvert avtok også behovet for arbeidskraft ved festningsanleggene. Det ble derfor nødvendig med alternativer til det tradisjonelle slavearbeidet. I løpet av 1830 årene ble det reist et nytt slaveanlegg ved byporten i Ila. Den gamle hvite murbygningen ble reist innenfor byporten ved Ila kirke, med adresse Kongensgt. 95.

I forbindelse med reformene i fengselsvesenet ble slaveriene i 1879 likestilt med Tukthuset, og det administrative ansvaret ble samlet under det. Slaveriet ble med det nedlagt. Det gamle slaveriet i Kongensgt. ble nå hetende Trondheim Tukthus avd. B.

Kilder: Henry K. Jensås   Trondheim som festningsby 1996.
           Svein Carstens    Trondheim tukthusarkiv, Statsarkivets Katalog 1992.

Kilder

Relaterte artikler