Plankestabler på Meraker Bruk.

(Trykk på bildet for full størrelse)

Dette forbandede Godseiervæsen

Hører til Skogbruk

De gamle brukseierne hadde rådet nær sagt eneveldig. Til gjengjeld passet de på at leilendingene og skogsarbeiderne fikk sine mest elementære behov tilfredsstilt. Om Nicolai Jenssen på Verdalsbruket ble det sagt følgende: I folkenes tanker "var Jenssen deres Øvrighed, deres Amtmand i alle Maader … der [var] aldri kommen nogen høiere Øvrighed end han".

Eiendomssalgene førte til et tidsskifte. Gamle personlige bånd til eierfamiliene ble erstattet av en mer moderne og upersonlig forretningsdrift. De nye aksjeselskapene hadde et mer ensidig fokus på å skape et størst mulig overskudd. De verken ville eller kunne fylle rollen som arbeidernes «Amtmand i alle Maader».

Meraker Brug
Da investoren og venstrepolitikeren Hans Rasmus Astrup overtok Meraker Bruk i 1887, satte han opp leieavgiftene og begynte å innføre ettårige kontrakter. Brukets rettigheter til jakt og fiske ble strengere håndhevet. Noe mildt regime var det knapt: Da kontorsjef Samuel Houlder kom på inspeksjon i 1890-årene fortelles det at «kallene var så redde at de skalv».

"Man kan fristes til aa bli saa harm at man river Haaret af sig, over at Leilændingsvæsenets Forbandelse fremdeles skal hvile over Folket heroppe … Hvorfor skal vi gaa og drage paa dette forbandede Godseiervæsen i dette Land? … Har vi ikke nu vokset os ut af disse Tvangstrøier fra ældgammel Tid?" Slik skrev en sint meråkerbygg i Stjørdalens Blad i juli 1898. Med salgene til fremmede investorer økte kritikken mot de store eiendomskompleksene. Brukene tilhørte en annen og mindre demokratisk tidsalder. Det var ikke lenger legitimt å holde folk som leilendinger og husmenn, spesielt ikke av nye og mer profittmaksimerende eiere uten historisk tilknytning til stedet.

Kommunene ble bygdefolkets redskap for å møte brukseiermakten. Allerede i 1885 forsøkte Meråker kommune å kjøpe Merakergodset. Hensikten var å gjøre folk til selveiere. Senere gjorde kommunen nye fremstøt. Først i 1905–10 fikk leilendingene og husmennene lov til å kjøpe brukene sine. Godset beholdt riktignok mesteparten av skogen.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 82-83

Kilder