Båter utenfor Ørens Mekaniske Verksted (Ingressbilde)

Foto: Anker Maalø

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra depresjon til ekspansjon

Hører til Produksjonsbyen

Mens der jevnlig har været Meddelelser om Fabrikkers Grundlæggelse fra Kristiania, Bergen og Stavanger, har vi her til Dato spillet Tilskuerens Rolle … Man spør uvilkaarlig: Har Trondhjem ingen Kapital længer eller hvor bliver det af vore Kapitalister?

Trondheim rammet av nedgangstider
Slik skrev Dagsposten i januar i 1898. Gang på gang hadde samme spørsmål blitt stilt. Byen hadde 46 fabrikker med om lag 1500 arbeidere. Det var altså ikke gått særlig fremover siden 1875. Trondheim var blitt verre rammet av nedgangstidene på 1880-tallet enn kanskje noen annen større norsk by. I 1885 kom riktignok margarinfabrikken Arild i gang og tyskeren Fritz Düwel anla en ny reperbane på Lademoen. I Ila og Nerbyen var det etablert to kombinerte spinnerier og veverier. Flere av byens manufakturhandlere begynte å produsere kåper og pelsvarer, små virksomheter som til sammen sysselsatte vel 100 syersker og arbeidere. Men alt det nye kunne knapt nok erstatte det som gikk tapt gjennom konkurser og nedleggelser.

Ørens mek. og TMV
I 1884 startet den 27-årige ingeniøren Edvard Olsen Ørens mek. verksted på Nedre Elvehavn. Olsen var sønn av en smed på Fabrikken ved Nidelven, hadde hospitert ved Trondhjems tekniske Læreanstalt og skaffet seg industriell erfaring ved engelske verksteder. Allerede i 1890 sysselsatte Ørens mek. 70-80 mann.

Etter konkursen på slutten av 1870-tallet arbeidet TMV seg sakte, men sikkert fremover igjen. I 1890 begynte verkstedet flyttingen fra Øvre Bakklandet til Nedre Elvehavn. Under ingeniør Hans Georg Jürgens og brukseier I.C. Pienes ledelse ble TMV et av Norges mest moderne og største skipsverft. Det bygget skip for marinen og for utenbys så vel som for lokale skipsredere. I tillegg kom en omfattende reparasjonsvirksomhet. I år 1900 hadde TMV hele 725 arbeidere. Veksten innenfor verkstedindustrien var et vitnesbyrd om at den tekniske revolusjonen fortsatte uhindret gjennom den lange depresjonen på 1880- og begynnelsen av 1890-tallet.

Gründerperiode
Like etter at Dagsposten i 1898 anklaget Trondheims forretningsstand for dens passivitet begynte en gründerperiode uten like. Ved siden av verkstedindustrien kom de største fremskrittene innenfor tre- og byggevareindustrien. Snekkerverkstedene produserte alt fra fiskekasser til ski, skipsinnredning og vindusrammer. Jacob Digres dampsag og høvleri i Ila leverte sågar ferdighus til Vestlandet og Nord-Norge.

Innen næringsmiddelindustrien ble Trondhjems Preserving etablert i 1898 og senere fulgte flere hermetikkfabrikker. I 1899 startet byggingen av Trondhjem Aktiebryggeris nærmest palasslignende anlegg i Strandveien.20 Fabrikkene som laget gjær, knekkebrød, sukkertøy og pølser utvidet produksjonen og tok inn flere folk. I tillegg kom nye småbedrifter som produserte alt fra såpe til smøremballasje og børster. Selv Dagsposten innså snart at den hadde tatt mektig feil: «Paa Industriens Omraade er der i de senere Aar skeet et mægtigt Opsving,» skrev avisen ved utgangen av 1899 og kom da med sin friske spådom om at «netop Trondhjem [vil] bli et Centralpunkt for Norges Industri».

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 97-98