lovene

(Trykk på bildet for full størrelse)

Høyesterett

Hører til Domstolene

Høyesterett er, som navnet sier, den høyeste rettsinstansen i Norge. Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Landets øverste rett er helt selvstendig i sin dømmende virksomhet. Det er Høyesterett som bl.a. kan prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med loven, og om Stortingets lovgivning faller inn under Grunnloven. Høyesterett blir også slik et kontrollorgan for om de øverste organer i et land følger landets grunnlov.

1814
Høyesteretten i Norge begynte sitt arbeid i 1815. Men allerede i 1661 ble det organisert en dansk-norsk høyesterett i København. I 1814 ble det gitt bestemmelser om en egen norsk høyesterett i Grunnlovens § 88-91. Åpningen av Høyesterett fant sted første gang den 30. juni 1815.

Domstolen 
Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle justisbygningen) i Oslo. Den ledes av en formann eller justitiarius og har i tillegg atten dommere. Retten består av fem dommere i den enkelte sak. I enkelte tilfeller avgjøres saker med alle dommerne til stede, i plenum. Dette skjer i følgende tilfeller:

1. Når det under behandling av en sak viser seg at to eller flere av rettens medlemmer vil avgjøre saken på en måte som avviker fra Høyesterett tidligere uttalte rettsoppfatning, og når noen av rettens medlemmer krever plenumsbehandling.

2. Når det under behandlingen av en sak viser seg at to eller flere av rettens medlemmer mener at en bestemmelse i en lov, stortingsbeslutning eller provisorisk anordning er i strid med Grunnloven, og vil bygge avgjørelsen på dette.

3. Når særlige grunner gjør det ønskelig, kan Høyesterett også i andre tilfeller beslutte at et tvilsomt rettsspørsmål skal avgjøres i plenum.

Saksområde
Som tidligere nevnt, er Høyesterett landets øverste rettsinstans. Med det menes at den er ankedomstol for saker som er truffet av lavere domstoler. Retten behandler både sivile saker og straffesaker, og den har myndighet på alle områder i rettssystemet. Til tross for dette tar ikke Høyesterett stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Kjæremålsutvalget
Alle sakene som fremmes for Høyesterett, blir først behandlet av kjæremålsutvalget. Høyesteretts kjæremålsutvalg består av tre høyesterettsdommere, utvalgets oppgaver er å avgjøre kjæremål fra lagmannsrettene. Videre skal det gjennomgå ankesaker og avgjøre om anken kan sendes videre til behandling i Høyesterett. Man kan si at kjæremålsutvalget virker som en silingsinstans for alle anker, og den avgjør om en sak kan behandles i Høyesterett.

Utvalget kan i en viss utstrekning oppheve underinstansens dom (dvs. for eksempel dom fra lagmannsretten), eller selv avsi ny dom. Dessuten kreves kjæremålsutvalgets samtykke i en rekke tilfeller for å få brakt en straffesak inn til fornyet behandling ved lagmannsretten.

Saksbehandling
Saksbehandlingen for den høyeste retten er nesten alltid muntlig, og den foregår for åpne dører. Det er ingen bevisføring i form av parts- eller vitneforklaringer, slik tilfellet er i ting- og lagmannsrettene. Regelen er bevisopptagelse utenfor hovedforhandlingene, Vitneprovene og bevisene blir så lest opp for Høyesterett, de involverte møter ikke selv.

Avgjørelser
Dom eller avgjørelser truffet av Høyesterett eller Høyesteretts kjæremålsutvalg, offentliggjøres i Norsk rettstidende og gjennom Lovdata.

Kilde:
Domstoladministrasjonen på nett www.domstol.no
Aschehougs og Gyldendals Store Norske leksikon, 1995-99 Kunnskapsforlaget