Tinghuset

Foto: Schrøder

(Trykk på bildet for full størrelse)

Lagmannsrettene

Hører til Domstolene

Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker. Virksomhet til denne retten er dømmende. Norge har seks lagretter og hver rett dekker sitt geografiske område som kalles lagdømme.

Lagmannsretten behandler straffesaker som tidligere er behandlet i tingretten og brakt inn til fornyet behandling om en av partene mener at skyldspørsmålet er uriktig avgjort i tingretten (den bevismessige siden av saken). Anken kan enten gjelde hele eller deler av tingrettens avgjørelse.

De enkelte lagrettene behandler altså ankesaker fra førsteinstansdomstolene i lagdømmet. Tingrettene er domstol i førsteinstans, og lagmannsrettene er domstol i andre instans. I alvorlige straffesaker er lagmannsretten derimot som en hovedregel domstol i første instans. Det vil si at saken legges fram for lagmannsretten uten først å ha vært innom tingretten.

Når det gjelder sivile saker er lagmannsretten ankeinstans og den overprøver alle sider ved tingrettens avgjørelse.

Norges seks lagdømmer har følgende inndeling:
Borgarting, med sete i Oslo, dekker fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus.
Eidsivating, med sete på Hamar, dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus.
Agder, med sete i Skien, dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
Gulating, med sete i Bergen, dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.
Frostating, med sete i Trondheim, dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Hålogaland, med sete i Tromsø, dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Lagmannsrettens sammensetning
Lagretten er organisert med en lagmann som formann og så mange lagdommere som til enhver tid er bestemt. Dette er avhengig av hva slags type sak det er og hva det ankes over.

Når sakmengden gjør det påkrevd, kan Kongen oppnevne midlertidige hjelpedommere. Lagmannen kan også tilkalle tingrettsdommere i lagdømmet til å ta sete i retten.

Straffesaker
I straffesaker kan anken for eksempel gjelde Bevisbedømmelse under skyldspørsmålet. Da tar retten stilling til om tiltalte har gjort det som han/hun er tiltalt for, eller ikke. Lagretten prøver alle sider av saken.

Om strafferammen er inntil seks års fengsel, er retten sammensatt som meddomsrett. Tre fagdommere og fire meddommere utgjør da retten. Meddommere er vanlige kvinner og menn, og de trekkes tilfeldig fra et utvalg. Alle medlemmene i meddomsretten har lik stemme, og retten er sammen om avgjørelsen.

I de sakene hvor strafferammen er seks år eller mer, sier hovedregelen at skyldspørsmålet avgjøres av lagretten, det vil si juryen. Lagretten eller juryen består av 10 personer, med lik kjønnsfordeling. Fjorten jurymedlemmer og to varamedlemmer kalles inn. Deretter kan tiltalte og påtalemyndigheten velge bort inntil to jurymedlemmer (lagrettemedlemmer) hver.

I de tilfellene der retten bare skal behandle anke vedrørende straffeutmålingen, for forhold hvor strafferammen er fengsel inntil seks år, avgjøres saken av tre fagdommere. Under straffeutmålingssaker der strafferammen er seks års fengsel eller mer, består retten av tre fagdommere og fire meddommere.

Gjelder anken lovanvendelse eller saksbehandling, settes retten med tre fagdommere. Dette er når lagmannsretten bare skal ta stilling til om tingretten har anvendt loven riktig, eller har begått feil i saksbehandlingen.

Sivile saker
Når det gjelder sivile saker, er det også ulikt hvor mange dommere som sitter i retten, men som regel behandles sivile saker av tre fagdommere. I enkelte sakstyper skal det allikevel alltid være meddommere, og partene i saken kan kreve at det innkalles to eller fire meddommere. Enkelte saker krever særlig kunnskap om et saksområde. Retten kan da oppnevne fagkyndige meddommere. Meddommerne dømmer på like fot med de juridiske dommerne.

Kilder:
Domstoladministrasjonen på nett www.domstol.no
Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon, 1995-99, Kunnskapsforlaget