Tukthuset i Kongens gate (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Trondheim tukthus

På 1700-tallet var det en overhyppighet av innsatte kvinner ved Trondheim tukthus. Disse satt bl.a. inne for hemmelige barnefødsler, samleie med søskenbarn, samleie før ekteskap og løsaktighet.

Tukthuset i Kongens gt. 85 ble reist i 1732-33. Byen hadde da vært uten tukthus siden 1681. Huset ble bygd på den såkalte Kommisarieløkka, hvor de fleste av byens sosiale institusjoner lå. Klientene som havnet i tukthuset fra 1733 var stort sett arbeidsføre, fattige mennesker.

Bakgrunnen for det nye tukthuset
Ved inngangen til 1700-tallet var fattigdomsproblemene blitt store i Trondheim, og borgerne ønsket å gjøre noe med problemet. Løsgjengere, fattiglemmer og andre uønskede elementer skulle tas i skole og reformeres til en sømmelig livsførsel som gagnet samfunnet. Det hadde ikke blitt noe bedre av den svenske beleiringen i 1718, da General Armfeldts tropper sto utenfor byen. Følgene av krigen hadde økt fattigdom og lediggang.

I utgangspunktet var tukthuset en arbeidsanstalt og en hjelpeinstitusjon for fattigvesenet. De fleste innsatte på 1600-tallet hadde vært fattige kvinner og barn, og institusjonen skulle fungere som en oppfostringsanstalt. Disse tidligste tukthusene ble kalt for spinnehus, og helt fram til 1800-tallet drev de "innsatte" med spinning og veving. Men ved etableringen av det nye tukthuset fikk derimot institusjonen mer preg av straffeanstalt for tiggere og løsgjengere.

Innsatt uten formell dom
De innsatte kunne havne i tukthuset uten dom. Det var nok at myndighetene skaffet en attest fra presten eller et bygdeskussmål fra tinget om den enkeltes livsførsel. Hvor lenge den enkelte ble sittende var opp til øvrigheten.

Hvem havnet der
Historikeren Svein Carstens har forsøkt å rekonstruere hvorfor de ulike innsatte sonet ved tukthuset i årene 1733-1745. Mye taler for at hoveddelen av de innsatte var tiggere og løsgjengere. Dette var altså i tråd med intensjonene, personer som var samfunnet til byrde skulle forbedres i anstalten. I moderne språkdrakt ville vi kalt disse for sosialklienter.

En annen stor gruppe var "kvinner fradømt livet for blodskam, men benådet". Dette var trolig unge kvinner som representerte en stor arbeidsressurs for tukthuset. Blodskam var en alvorlig forbrytelse på den tiden. Om man hadde seksuell omgang med et søsken, søskenbarn, tremenning, foreldre eller andre slektninger kunne man risikere å bøte med livet. Fikk man barn med for eksempel sin niese, skulle begge bøte med livet ved halshogging og kastes på bålet.

Ellers finner vi personer som satt inne for løsaktighet, folk som satt inne for gjenntatte samleier utenom ekteskap og kvinner som hadde født barn i skjul(dølgsmål). Av 122 innsatte finner man bare 10-12 personer som kan knyttes til direkte kriminelle handlinger.

Tukthuset vokste
Tukthuset vokste utover på 1700-tallet og fikk en stor bygningsmasse. De store lokalene som etter hvert ble reist på Kalvskinnet, hadde også andre funksjoner enn å være tukthus. Det var bl.a. kurstue for folk med syfilis fra 1737 til 1830. I 1879 ble Slaveriet i Kongens gt. 95 nedlagt som egen institusjon og fangene overført til Tukthuset i nr. 85.

Fra 1885 ble Bergens tukthus nedlagt og fangene derfra ble overført til Trondheim tukthus, som det året skiftet navn til Trondheim straffeanstalt. I arkivet etter Tukthuset i Statsarkivet ser man en sterk økning i innsatte fra vestlandet dette året.

Trondheim landsfengsel
I 1900 endret institusjonen igjen navn. Denne gang til Trondhjem landsfengsel, men i 1920 ble landsfengselet nedlagt. Det meste av bygningsmassen og de fleste funksjonærer gikk over til Trondheim kretsfengsel. Det gamle tukthuset ble nå kalt Trondheim kretsfengsel avd. C.

Den delen som lå mot Erling Skakkes gt. ble ombygget til lagmannsrettsal, og de øvrige bygningene ble benyttet til kretsfengsel fram til 1971, da de nye kretsfengslet på Tunga sto klart.

Kilder:
Tukthusarkivet, Statsarkivet i Trondheim
Svein Carstens: Katalog for Tukthuset(intro), Statsarkivet i Trondheim 1992
Terje Brattberg: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996

Kilder