Bureiser i Oppdal (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Hjelp til selvhjelp i landbruket

Landbruket fikk en renessanse i mellomkrigstida i form av økt produksjon, nydyrking og sysselsetting. Både fra offentlig og lokalt hold ble det satt i gang tiltak for å styrke denne næringa.

I 1920-og de første 1930-åra satt borgerlige regjeringer ved makta. Oftest var Venstre regjeringsparti. Dette partiets landbrukspolitikk hadde som mål både å øke og effektivisere produksjonen i landbruket. Det kunne for eksempel være ved å innføre bedre kornslag og dyrestammer, styrke landbruksutdanninga, og ikke minst ved nydyrking og bureising. Nå lå ikke Trøndelag i spissen, men heller midt i laget når det gjaldt nydyrking og bureising. Det meste foregikk på Vestlandet, og først og fremst i Nord-Norge. Mellom jordbrukstellinga av 1918 og 1929 ble det imidlertid dyrket opp i underkant av 170 000 dekar i regionen, og mellom tellingene i 1929 og 1939 ytterligere ca. 100 000 dekar. Storparten av det nydyrkede arealet besto imidlertid ikke av tidligere udyrket mark, men av tidligere naturlig eng som nå ble lagt under plogen.

Jordloven av 1928 og bureisinga
I mellomkrigstida intensiverte myndighetene diverse tiltak som var startet før første verdenskrig, ved å gi statsstøtte til å opprette nye bruk. I perioden 1921-36 lå de fleste på Vestlandet og i Nord-Norge, og med ca. 1200 nye statsstøttede bruk lå Trøndelag omtrent midt i laget på statistikken. Fra slutten av første verdenskrig økte Selskapet Ny Jord oppkjøpet av dyrkingsjord, og også kommune og stat skiftet ut areal i sine skoger foruten at staten økte tilskuddene til bureisere ved lån og tilskot. Jordloven av 1928 påla kommunene å kjøpe opp jord for å hjelpe bygdefolk til å opprette nye bruk eller for å utvide småbruk. I mange kommuner ble det etablert jordstyrer som la ut egne bureisingsfelt. Det ble også gitt statsstøtte i form av rentefrie lån for en sjuårsperiode, arealtilskudd, og etter 1935 støtte til å reise ikke bare uthus, men også våningshus.

De fleste bureisingsbrukene ble reist ved Trondheimsfjorden og i dal- og fjellbygdene. Det var mindre av bureising og nydyrking i bygder som for eksempel Frosta, der mye av den dyrkbare jorda var tatt i bruk, men mer i fjellbygder med vide utmarks- eller myrområder. I 1920-åra lå fjellbygda Ålen på tredjeplass i Sør-Trøndelag fylke etter Brekken og Sør-Frøya, og i 1938 var det registrert 31 bureisingsbruk med statsstøtte i 1938 i bygda. I Verdalen tok en til å dyrke opp jord etter den store rasulykken i 1893, og i Åfjorden i Fosen ble store myrarealer dyrket opp. Særlig kjent ble oppdyrkinga på Nerskogen i Rennebu, der det ble skapt et helt nytt bygdesamfunn.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 308-309

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler

Relaterte nettressurser