lagabote

(Trykk på bildet for full størrelse)

Magnus Lagabøtes landslov - Christian IV Norske Lov

Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.

Det ble utarbeidet en egen bylov for kjøpstedene, her står det bl.a. nøye beskrevet hvordan lovens håndhevere var organisert. Landsloven redegjorde også for de privilegier og plikter aristokratiet, riksembetsmennene og hirden hadde. Hensikten med den nye lovgivningen var å skape et rettsfellesskap for hele riket. Dette skulle utviske tidligere rettsforskjeller i landsdelene.

Kongens makt styrkes
Ved å lage en felles lov for hele riket styrket også sentralmyndigheten med kongen sin posisjon over lagtingenes og bøndenes styringsmyndighet. Magnus innførte også adelstitler etter utenlandsk mønster; Lendmennene ble hetende baroner og skutilsveinene ble hetende riddere.

Erkebispen
Fra erkebiskopen kom det sterke reaksjoner mot loven. Han nektet å godta kongen som lovgiver for kirken. Dette førte til en langvarig uenighet før det kom til et forlik mellom partene i 1277. Her ble kirken innrømmet betydelig skattefrihet og flere andre privilegier.

Blant de første lovverk i Europa
Da Magnus Lagabøte landslov kom ut i 1274, var den blant de første nasjonale lovverkene i Europa. Selve loven bygde på de gamle lagtingslovene: Gulatingsloven, Frostatingsloven, Eidsivatingsloven og Borgartingsloven. Byloven kom ut to år senere.

Kong Christian IV
Landsloven ble stående nesten uforandret i hundreårene som fulgte. Men dansk rettspraksis vant innpass i landet med de danske embetsmennene som tok over styret. De eldste lovene ble glemt, og i tilegg skjønte ikke de danske embetsmennene hva som sto i Landsloven.

I 1591 ble kong Christian IV hyllet i Oslo, og kongen ble da selv oppmerksom på forvirringen vedrørende Landsloven. På bakgrunn av det oppfordret han lagmennene til å møtes og gjøre de gamle lovene forståelige, og videre at de kunne trykkes. Målet med dette var at alle skulle vite hvilke lover man hadde å rette seg etter.

Christian IV Norske Lov
Under et kongebesøk i Oslo i 1602 ble det foreslått å revidere Landsloven. De som fikk oppgaven av kongen var stattholderen Jørgen Friis til Kastrup, kansleren Hans Pederssøn Basse, adelsmannen Anders Green og en gruppe lagmenn. I tillegg til å gjøre landsloven forståelig kom de også med forslag til endringer. Kong Christian IV, hans rådgivere og regjering gikk gjennom lovutkastet i april 1604 og sendte det så videre tilbake til Norge med befaling om at lagmennene, lensmennene og biskopene skulle se gjennom dokumentet før loven gikk i trykken.

I juni var loven igjen hos kongen slik at han skulle få siste ordet med revisjonsarbeidet før trykking. Den 4. juni 1605 ble lovboken sendt lagdommene i Norge.

Kilder

Relaterte artikler

Relaterte nettressurser