Rinnl 1905.eda0.jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Bruddet med Sverige

Hører til Demokratisering

I 1870-80-årene vokste det fram en sterk nasjonalisme i Norge, som i resten av Europa. Svenskenes maktdemonstrasjoner bidro til å styrke denne følelsen. Riksretten mot regjeringen i 1884 var en av de avgjørende brikkene på veien mot unionsoppløsning.

Årsaken til riksretten var at Stortinget ønsket at regjeringen skulle ta hensyn til stortingets syn i sin politikk. I datidens system hadde ikke regjeringen møterett i Stortinget, og folkeviljen som stortinget representerte ble derved ikke hørt, hevdet mange. Men regjeringen og dens støttespillere ønsket ikke at statsrådene skulle møte i Stortinget: de mente det ville bryte med maktfordelingsprinsippet.

Stortingsvedtaket 1880
Fra 1872 til 1880 vedtok tre ulike storting en grunnlovsendring som medførte møterett for statsråder i stortinget. Men unionskongen Oscar II nektet å sanksjonere vedtaket. Et stortingsvedtak i 1880 vedtok å innføre møterett for statsråder i Grunnloven. Venstremann og opposisjonsleder Johan Sverdrup hevdet at vedtaket var gyldig. Dette nektet kongen og regjeringen å godta. Ved å gi etter for stortingsvedtaket ville det medføre parlamentarisme i Norge, dette ville styrke Stortinget men svekke embetsmennene og kongens makt.

Riksrett
Etter valget i 1882 ble det reist riksrettstiltale mot regjeringen. Årsaken var at regjeringen ikke godtok grunnlovsendringen. Sverdrup og hans tilhengere hadde nå så mange seter i Stortinget av de kontrollerte Odelstinget og Lagtinget. Det er Odelstinget som avgjør om det skal reises riksrettstiltale, og Lagtinget som sammen med høyesterett dømmer i riksrettssaker. Det ble riksrettssak og Lagtinget kom fram til at regjeringen handlet i strid med Grunnloven. Regjeringen ble holdt ansvarlig og dermed fradømt regjeringsmakten.

Parlamentarisme
I juli 1884 sanksjonerte kong Oskar II loven, deretter forsøkte kongen å utnevne en svenskvennlig regjering. Dette viste seg nytteløst og Sverdrup ble derved utnevnt til ny statsminister i Norge. Man hadde nå innført parlamentarisme i Norge, makten lå hos de "folkevalgte" i Stortinget.

Forbrødring
I årene rundt århundreskiftet var det et godt samarbeid mellom Norge og Sverige. Regjeringen som overtok makten i 1903 hadde "Forhandlinger med Sverige" som program. Det var også en stor økonomisk avspenning og forbrødring i tiden mot 1905.

Konsulatsaken
I 1904 la den svenske regjering fram et utkast om utenrikstjenesten i de to land. Det skulle gjelde likelydende konsullover for de to land, og de norske konsulene skulle underordnes utenriksministeren i Stockholm. Dette ble ikke godt mottatt i Oslo, siden Norge ønsket å opprette sitt eget konsulatvesen.

Regjeringen går av
Konsulatsaken førte til at den sittende norske regjeringen gikk av - kravet til en oppløsning av unionen var sterkt. Den 11. mars dannet Christian Michelsen regjering og i dens tiltredelseserklæring gikk det fram at regjeringen ville gjennomføre "Norges grunnlovsmessige rett til eget konsulatvesen og hevde Norges suverenitet som et fritt, selvstendig rike." I mai samme år vedtok Odelstinget og Lagtinget konsulatloven.

Stockholm
Da loven skulle sanksjoneres i norsk statsråd på slottet i Stockholm, ville ikke kongen sanksjonere loven. Dette førte til at regjeringen søkte om avskjed. Kongen mislikte dette og skrev som en protokolltilførsel: "Da det er meg klart, at noen annen regjering ikke nu kan dannes, så bifaller jeg ikke statsrådenes avskjedsansøkninger".

Oppløsningen
Da stortinget kom sammen den 7. juni 1905 kom de til følgende vedtak: "Da Statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet, bemyndiger Stortinget medlemmene av det i dag avtrådte Statsråd til inntil videre som den norske Regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges Grunnlov og gjeldende lover - med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Dermed var unionen formelt oppløst i Stortinget.

Kilder:

1905 Norge, Sverige og Unionen. Nasjonalbiblioteket, Kungliga Biblioteket, Riksarkivet i Norge, Riksarkivet i Sverige. http://www.nb.no/baser/1905/index.html

Jostein Nerbøvik Norsk historie 1860 - 1914. Det Norske samlaget.

Kilder

Relaterte artikler